2.plass på Jessheim Vintermaraton

Jeg har nok mer inne på maratondistansen enn jeg fikk vist på søndag. Men maratondebuten holdt til andreplass totalt og seier i agegroupen min. Dessuten fikk jeg supre splitter og en god opplevelse. Slett ikke verst!

Faktisk er jeg innmari godt fornøyd med å følge planen om negativ splitt. Jeg har alltid hørt at det er den eneste måten å løse maratonet på. At jeg skulle få det til på første forsøk var overraskende. Spesielt med tanke på forholdene. Vi ble servert snø, is, minusgrader og sterk vind. Da jeg kom i mål var ansiktet så frossent at jeg ikke kunne gjøre stort annet enn å puste!

Denne gjengen hadde jeg følge med i tre runder. På siste runden klarte jeg meg selv og koste meg med å jakte rygger. Foto: Kondis.

Hadde det ikke vært for at lagkamerat Sondre Solheim slang seg med i siste liten, kunne det fort endt med en DNS for min del. Hvem har vel lyst til å løpe maraton når det er skikkelig kaldt og ufyselig? Men jeg kunne ikke svikte Sondre, han hadde jo blitt lovet transport opp til start. Dessuten likte jeg tanken på å teste formen og ta den mentale kampen under slike forhold. Plutselig var jeg ganske bra motivert tross alt.

 

Skovalg på glatta

Det største spørsmålet før start var hvilke sko det skulle løpes i. Arrangøren lovet at de hadde strødd godt, men kunne vi stole på festet? Flere av deltagerne hadde med diverse par sko, og det ble diskutert litt i gangene i flerbrukshallen på Jessheim. Selv falt jeg ned på DJ Sarva D’vil med pigger. Gerhard Sletten overbeviste meg, ettersom han mente det kunne vært glatt enkelte plasser. Selv hadde han falt i fjor og det ville han ikke risikere denne gangen. Gerhard endte for øvrig opp med å vinne hele løpet – gratulerer!

Jeg løp i disse skoene på søndag. Men med lange ullsokker og dobbel tights. Ble likevel ganske kald på siste runden da det blåste opp.

 

Jeg angret ikke på valget av sko. For selv om det var deler av løypa som gikk på bar asfalt, klarte både bein og føtter seg greit, selv med pigger. Dessuten var det godt å ha full tiltro til at føttene ville ha feste i de glatte partiene av løypa.

Enkel og rask løype?

Andreas Gossner hadde fristet med en rask og enkel løype da han lurte meg til å melde meg på. Jeg synes den var alt annet enn lett. Det var små bakker og krappe svinger og slake motbakker. 550 høydemeter viste klokka mi etterpå. Kanskje ikke all verden, men langt unna flatt.

Planen

Å stille til start uten en plan er alltid dumt mener jeg. I hvert fall på denne distansen! Grunnet værforholdene og egen form var målet nedjustert fra «et sted mellom 3.30 og 3.15» til å fullføre. Jeg har ikke fulgt noen treningsplan siden Norseman og de siste ukene har vært så knallharde psykisk at jeg ikke har hatt overskudd til noe særlig trening heller. Jeg ville komme til mål, få en god opplevelse og unngå skader.

Det gikk i samme næring som under Norseman. Isotoniske gels fra SiS. En hvert 20. minutt  – som ei klokke.

 

Det ble en solid check på alle punktene mine:

  1. Negativ splitt – Jeg rakk ingen oppvarming. Åpnet veldig kontrollert og brukte de første fem km til å løpe meg varm. Planen var å løpe 1.40 på første halve, jeg passerte rett rundt 1.41. Løypa bestod av fire runder og jeg løp de to første helt jevnt. Økte så farten på tredje og fjerde runde, raskeste halvamaraton gikk unna på rett under 1.39. Klarte på et eller annet vis å miste to sekunder underveis og kom inn på 3.20:01. En god tid – spesielt på det føret, men hadde vært gøy å komme under! En liten trøst var det at klokka mi viste at maratondistansen ble passert på 3.19:46…
  2. En gel hvert 20. minutt – Av mangel på andre planer fulgte jeg strategien fra Norseman. En flytende gel hvert 20. minutt, helt fra starten av. Jeg hadde med meg 7 gels på lomma og fikk to av Magnus da det gjensto en runde. Var litt bekymret for om de ville fryse underveis, men de holdt seg flytende (om enn noe tykkere i konsistensen enn vanlig). Det var drikkestasjon hver femte kilometer, her gikk jeg fem skritt mens jeg fikk i meg et lite krus med vann. Det ble nok litt for lite væske, men ca 280 ml i timen (inkludert gels) holdt akkurat.
  3. Teknikkfokus – Å ha noe annet å tenke på enn at beina verker er viktig for å fullføre på en god måte. Jeg har alltid noe teknisk å tenke på mens jeg konkurrerer, og på søndag var det høye knær, isett av fot og fraspark som gjaldt. Jeg rakk aldri kjede meg eller bli fryktelig sliten. Og hver gang en liten negativ tanke snek seg inn, da var det bare å refokusere.

Møte veggen?

Jeg forventet å møte veggen etter 30 km. Det hadde jeg nemlig hørt at alle gjør på et maraton. For min del slapp jeg «lett unna» for veggen kom aldri. Ikke ble det nevneverdig mye vondere i beina heller. Det eneste som plaget meg de siste 10 km var at det hadde blåst opp ytterligere og det beit skikkelig i kinnene. Å få i seg drikke uten å søle ble viktig, alt av væske frøys til is og jeg ville ikke bli våt verken i ansiktet, på hendene eller nedover kroppen.

Snakk om å ha verdens beste heiagjeng! Magnus var en tålmodig helt som heiet mammaen sin frem med solide rop ved hver runding.

 

Jeg hadde så klart håpet å klare 3.20-grensen. La til og med inn en solid sluttspurt på to kilometer for å få det til, men det holdt altså ikke helt inn. Så har jeg noe å forbedre til neste gang!

Må rette en stor takk til Karl Joachim som passet Magnus mens jeg løp og attpåtil klarte å stå klar ved målstreken med vinterjakka mi da jeg stormet i mål. Klarte verken snakke eller smile der og da, men var absolutt veldig fornøyd.

Sondre løp i mål på 3.08 og sto klar sammen med gutta da jeg kom i mål. Vi rakk et lite jubelrop med før vi stabbet oss rundt banen og inn mot dusjene.

 

Knærne ble plutselig veldig vonde da de endelig stoppet opp. Å komme seg 400 meter fra mål til dusjen ble tøft, og da jeg først kom dit ble jeg stående i over tjue minutter for å få varmen igjen. Blå på leppene var jeg vel resten av ettermiddagen. Hvor våt jeg faktisk var på klærne la jeg ikke merke til før jeg pakket dem opp av bagen senere på kvelden!

Å løpe maraton har absolutt gitt mersmak og jeg gleder meg til å se hvor langt ned mot tre-timers grensa jeg klarer å komme. Spesielt hvis jeg faktisk følger et treningsopplegg og jobber mer spesifikt inn mot neste løp. Dette ga en solid opptur etter en tung høst!

Det viktigste er å delta, men klasseseier og andreplass totalt smakte innmari godt!

 

 

Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s