NM sprint i Haugesund fristet med kongepokal og draftlegal konkurranse. Nå ble det dessverre ingen av delene på meg, men gullmedaljen i eliteklassen i NM senior er min!

Målet er pallen og jeg håper å ha det gøy underveis, skrev jeg til mamma i en sms før start. Jeg ønsket en god triatlonopplevelse, og ble glad da værvarselet viste at det så ut til å bli mitt første triatlon uten kulde og regn denne sesongen.

Det sier seg selv at å stille til start i NM sprint etter å ha trent ni måneder med kun langdistansefokus, ja det blir nesten som om Usain Bolt skulle stille til start på 10.000 meter. Jeg hadde kun trent en time daglig og løpt to ganger siden Norseman. Uken før NM tilbrakte jeg i Bergen, hvor jeg gjennomførte avsluttende tester i alle disipliner (laktatprofiler og VO2max). Hodet var utladet og kroppen sliten.

Våknet raceday med hodepine, tett nese og null matlyst. Klarte heldigvis å omstille meg, og Julies gode humør og energi må ha smittet over der vi delte hotellets minste rom med våre to sykler. Kunne jo ikke annet enn å le! Klarte etter hvert å få ned to grove pannekaker med hjemmelaget salt karamell til frokost. Ikke noe jeg anbefaler normalt, men det var det eller ingenting da matlysten var helt fraværende.

Etter å ha pakket bilen til randen med triatlonutstyr, satte vi kursen for start. Jeg syklet, Julie kjørte. Etter månedsvis i tempostilling var det godt å kjenne raceren mellom beina. Lett, leken og rask er den. Jeg kom til startområdet med et stort smil 🙂

Fikk med meg starten for Truls Svendsen og Team Tvilling (for en bragd!) før jeg tuslet til skiftesonen og prøvde å finne fokus. Fant det umiddelbart da Norseman-lista kom på øret. Forsøkte å løpe gjennom skiftesonen og visualisere hvordan dette skulle gjøres. På langdistanse har man jo relativt god tid her, på sprint draftlegal har du alt annet enn tid. Og jeg hadde ikke øvd på forhånd.

Bestemte raskt at skoene ikke skulle stå på sykkelen (første konkurranse med trisko i år!). Jeg fikk heller tape noen (les: ganske mange!) sekunder og være glad for at jeg faktisk klarer å ta føttene ut av skoene i fart. Tok heller ikke sjansen på å ha startnummer under våtdrakten, så lot det og hjelmen henge på sykkelen. Rakk en god oppvarming (10 min mobilitet, 20 min løp og 10 min stretching) før klokka plutselig var der og skiftesonen skulle stenges. Men hjelp, jeg er jo ikke klar!

Sjokkartet svøm

Jeg stilte meg i andre rekke i startfeltet og fikk en sjokkartet opplevelse der ungdommene spurtet av sted. Med 150 meter til første bøye ble det mye stress og tarzansvømming der vi nærmest lå oppå hverandre hele gjengen. Kroppen min hadde tydelig glemt at jeg en gang svømte 100 meter fri under minuttet. Her gjaldt det å stole på styrken og utholdenheten. Håpe at jeg ville dra fra etter hvert. Det gikk ikke spesielt fort, men så var jo målet å ha det gøy sant? Jeg brukte i underkant av ti minutter på 750 meter svøm og kom opp med Karen og Solveig like bak. Stine Dale svømte bra og hadde ti sekunders forsprang.

Om jeg hadde en godkjent svømming så hadde jeg en snegles skiftesone. For et styr! Våtdrakten ville ikke av, beina ville ikke løpe. Juniorjentene spratt som gaseller opp på syklene mens jeg gampet som en sliten hest. At jeg er dobbelt så gammel som dem er ingen unnskyldning. Her må det rett og slett trenes på skiftesoneteknikk!

 Non-draft sykling

Vi var fire seniorjenter som fikk beskjed søndag morgen om at vi ikke hadde lov til å drafte på motsatt kjønn. I realiteten betød det for oss at vi ikke kunne drafte, med mindre vi fant hverandre underveis da. Planen min var uansett å svømme fortest mulig så Julie og Monika ikke kom opp bakfra, så drafting ble det ikke. I stedet ble det som en normal konkurranse, bare at alle som kom forbi kunne drafte på hverandre (junior og agegroup damer kunne drafte på motsatt kjønn). Julie, Monika, Malene og meg måtte pent finne oss i at det gikk tog etter tog forbi uten at vi fikk henge oss på halen. Skuffende!

Likevel synes jeg det ble en god sykkeletappe. Det stemte mer og mer utover i løpet og det var gøy å sykle i rundløype. Masse publikum og god fart. Jeg har vel aldri syklet med 36 km/t i snitt før. Og jeg liker alle personlige rekorder jeg kan få med meg. Flaks for meg at løypa var teknisk enkel!

Jeg fikk at meg triskoene i fart på vei inn mot T2 og ble overrasket over hvor enkelt det gikk å hoppe av sykkelen. I forbauselsen tok jeg feil vei inn i skiftesonen, men fikk heldigvis løpt tilbake og rettet opp feilen etter god veiledning fra funksjonæren på stedet. Det var det med å visualisere og trene på skiftesoner…

Mye publikum i rundløypene

Jeg hadde nå fire jenter foran meg, tre juniorer og en fra agegroup. Jeg så også at Julie var på vei inn i det jeg løp ut. Oppgaven fra Olav var å løpe som om det var en 20-minutt test. For meg betyr det fem minutter kontrollert, for deretter å øke litt hvert femte minutt.

Igjen var det motiverende med kort rundløype. 1,7 km skulle løpes tre ganger. Det var mye publikum og lett å holde oversikten. Ved første vending så jeg at Solveig løp godt i front med Karen ikke så langt bak. Jeg fikk bare jobbe videre med å tette gapet, og kan ikke annet enn å takke publikum og speaker i Haugesund for solid heiing. Kjempemoro!

Etter hvert løp jeg meg opp til å være tredje beste dame, noe jeg var veldig fornøyd med sett i betraktning av at alle foran meg hadde anledning til å drafte på sykkel. Dessuten var jeg først i mål av seniorjentene, noe jeg ikke engang hadde tenkt på før start. Ekstra moro var det å få dele pallen med Julie, selv om vi selvfølgelig gjerne skulle stått der sammen som nummer 1 og 2. Neste år!

Kongepokal ble det på Kristian Blummenfelt som vant herrenes eliteklasse for senior. Dessverre var det for få damer til at det ble kongepokal på en av oss. Vi har fortsatt en vei å gå for å få flere damer til start på mesterskap.