Gels, gels, gels, gels

Hva spiste du under Norseman?

Det er kanskje et av de spørsmålene jeg har fått oftest de siste dagene. Og svaret er enkelt. Jeg spiste ikke!

For første gang noensinne kjørte jeg en konkurranse kun på flytende næring. Og jeg må innrømme at Marcus og Martinus sin Girls gikk på repeat i hodet, der jeg byttet ut teksten med Gels. Det holdt meg gående og ga meg en liten latter hver gang det var på tide å presse 60 nye ml med sukkerholdig væske ned i gapet.

Det er viktig å spise regnbuen har jeg hørt. Jeg hadde kjøpt inn haugevis med SIS gels i diverse smaker for ikke å gå lei under Norseman.
Det er viktig å spise regnbuen har jeg hørt. Jeg hadde kjøpt inn haugevis med SIS gels i diverse smaker for ikke å gå lei under Norseman.

Fast eller flytende føde?

Vi diskuterte mye rundt dette med ernæring for konkurransen. Jeg har alltid trives med å ta til meg sportsbarer på sykkeldelen. Men treneren advarte og ville gjerne at jeg kun tok til meg flytende næring. Klok av skade fra i fjor valgte jeg å høre på ham. Da ble nemlig løpet et helt annet, siden jeg ikke klarte å ta til meg næring etter 20 km på løpingen. Da slo magen seg helt vrang og jeg klarte verken løpe eller spise i Zombie Hill.

I år var opplevelsen en helt annen. Hvert 20. minutt forsvant det en isogel av typen SIS ned i magen. Halvparten av dem var av typen «elektrolyte» med ekstra salt, resten var av type «energy». Ved siden av drakk jeg Winforce sportsdrikk (type nøytral), men denne var svakt blandet for å ikke gi meg for mange karbohydrater totalt. I tillegg tok jeg en salttablett hver time, både på sykkel og løp. Målet var at jeg skulle få i meg rundt 75 gram karbohydrat per time, noe jeg klarte.

Jeg tok også 2 stykk Nutrixxion koffeinboostere. En i bunnen av Imingfjell og en i bunnen av Zombie Hill. Alt sammen hadde jeg trent godt på i forkant, ved å bruke samme ernæring på hver av gjennomkjøringene i løypa gjennom våren og sommeren.

Vi løp hele veien opp Zombie Hill. Jeg skiftet tøy løpende og tok til meg næring løpende. Foto: Bjørn Hytjanstorp.
Vi løp hele veien opp Zombie Hill. Jeg skiftet tøy løpende og tok til meg næring løpende. Foto: Bjørn Hytjanstorp.

Ekstra næring i kulda

Siden det var så kaldt valgte jeg å ta til meg fire gels i timen de to første timene, da av typen Winforce kokosgel. Dette for å ha mer energi å tære på til slutten av løpet. Denne typen gel metter mer enn vanlige gels, siden den hovedsakelig inneholder fett. Kroppen trenger mye energi for å holde varmen i fire grader og regn, og jeg tror at det var et smart valg for min del på konkurransedagen (i tillegg til at jeg hadde klart å gå opp tre kilo i vekt de to siste ukene før konkurransen).

Totalt gikk det med 36 gels og 3,5 liter sportsdrikke underveis. Det vil si at jeg fikk i meg ca 5 liter væske totalt + noen slurker vann og cola på løpingen. Vi hadde med «nødmat» som potetgull og «powergums», men fikk heldigvis ikke behov for noe av dette. Og i motsetning til i fjor, der supporten nærmest tvang meg til å spise (uten hell!), var det denne gangen jeg som pekte på klokka og spurte «Hvor er gel’en min!?».

Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

One thought on “Gels, gels, gels, gels

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s