Gode forberedelser er alt, sies det. Av den grunn befinner jeg meg nå på Geilo. Det er tre uker igjen til Norseman og det må øves. Er det noe jeg skal gjøre i konkurransen, ja – da kan det også gjøres på trening. Alt skal trenes på. Kanskje med unntak av hoppet fra ferja.

I går svømte jeg distansen, men i fravær av ferja ble det et mindre pent magaplask fra svaberget nedenfor riksvei 7, før turen gikk i det våte element inn mot Eidfjord.

Egen følgekajakk

Man bør jo helst ikke svømme open water alene, så Olav fulgte meg hele veien i kajakk. Det ga en god trygghet underveis. Kajakken og utstyret var vi så heldige å få låne fra Flatearth i Øvre Eidfjord.

Det var et utrolig flott skue å ligge i det grønne vannet og kikke opp på den blå kajakken med de mektige fjellsidene i bakgrunnen. Som tatt ut av en turistfolder. Med ett var redselen for å svømme langdistanse i havet glemt. Det var bare å nyte omgivelsene og selskapet, og sette pris på at jeg er heldig som har anledning til å gjøre slike ting!

Utstyr

Før start var jeg mest spent på temperaturen og distansen. Det er ikke ofte jeg legger ut på en fulldistanse svøm. I hvert fall ikke i en kald fjord på Vestlandet!

Under Norseman i fjor var det rimelig kaldt i vannet. Mellom 10 og 11 grader. I går forventet vi noe varmere vann. Jeg tok likevel på det samme som i fjor. Train as you fight. Derfor måtte det øves med utstyret som kan bli brukt under årets konkurranse. I tillegg til våtdrakten hadde jeg på meg en tynn neoprenvest, neoprensokker og neoprenhette. Jeg kunne klart meg fint uten vesten, men var for øvrig glad for resten av bekledningen.

At jeg i det hele tatt kom meg ned til vannet fra riksveien var jo et under i seg selv, der jeg måtte klatre ned skrenten mot sjøen. Noe mannen i kajakken lo godt av. Byjente, du liksom! Alt ser så mye enklere ut nedenfra, skal jeg si deg.

Kaldt vann?

Der jeg halvveis stupte uti viste måleren 15,5 deilige varmegrader. Ingen grunn til panikk med andre ord. Faktisk ganske behagelig! Jeg slapp å benytte meg av kaldt vann teknikkene fra Cold water prosjektet i oktober. Kunne ta sikte på hotellet langt der inne og legge på svøm direkte. Varmen hadde jeg jo fått i kroppen ved å løpe fra Eidfjord og ut.

Olav hadde en temperaturmåler festet til kajakken hele veien. Og den viste det samme som jeg følte underveis. Temperaturen svinger ganske mye. Noen steder var det lommer med varmt vann, andre steder kunne jeg kjenne at det prikket litt i fingrene. Mellom 12,5 og 15,5 hele veien – og absolutt ingenting å klage over. Og mye mindre kaldt vann ned fra bekkene enn i fjor! Dette lover godt for en full svøm i august 🙂

Langt og hardt

Svømmingen ble gjort på racepace. Det gikk overraskende lett første 1000 meterne. 14 minutter forsvant de på. Fint driv medstrøms passet meg godt til å starte med. Det ga meg en god rytme. Nesten som å svømme i Syden var det også. Knallgrønt vann, ingen tegn til maneter eller fisk. Kun et løv eller en tangtust her og der.

Selv om jeg hadde følgekajakk fikk jeg ikke stoppe, drikke eller ta til meg næring underveis. «Det er ingen som gir deg vann på svømminga under Norseman», sa Olav. Javel, sa jeg og tok et par slurker av sjøen i stedet. Den smakte faktisk godt og hadde kun et lite hint av salt i seg.

Etter hvert gikk det saktere. Medstrøm ble til sidevind og bølger, og jeg forsto plutselig hvorfor folk sier at sjøen skifter fort i Eidfjord. De siste 400 meterne ble kavete og slitsomme. Det er jo der vannet er kaldest, man er mest sliten og det blir røffest sjø. Det gjaldt å fokusere på teknikken og trene på hvilke siktepunkter jeg skal ha underveis. Holde fokus, holde fokus, holde fokus. Da vi vel var på land igjen blåste det opp og jeg var veldig happy med å ha lagt distansen bak meg.

Resultatet

Totalt svømte jeg 3400 meter. Jeg gikk opp ved det gule huset (bakeriet), istedenfor å svømme rundt hotellet og opp. Jeg brukte 48 minutter og følte at jeg lå på det som kan bli en grei racepace når dagen kommer. Kald var jeg ikke. Og selv om neoprensokkene absolutt hindrer meg i å svømme optimalt, så er det en fordel å ha varme føtter når det skal sykles 180 km og løpes et maraton i etterkant. Alt i alt en fin gjennomkjøring med mange nyttige erfaringer underveis.

Del 1 er testet og gjennomført, i morgen står 180 km sykkel på programmet. Det blir stas i regnværet!