Etter flere solskinnsdager valgte regnet å øse ned da Røa Bogstad Triatlon skulle arrangeres i ettermiddag. Det hindret likevel ikke 50 deltagere fra å stille til start. Magnus var også med, og gjennomførte sin aller første ordentlige triatlon. Og vips var vi tre triatleter i familien!

Røa Bogstad Triatlon hadde 50 påmeldte barn og unge mellom syv og 19 år. I yngste klasse var det syv deltakere, og alle gjennomførte med glans. Idrettsgleden var stor, mestringsfølelsen om mulig enda større. Magnus gikk fra å være veldig skeptisk til å hyle av fryd og snakke som en foss da han først kom seg til skiftesonen. Egentlig ikke så ulikt mange voksne nybegynnere jeg kjenner!

At det var kaldt og vått på land så ut til å være raskt glemt der de la på svøm i Bogstadvannet. Yngste klasse skulle gjennom ca 50 meter svømming. Om ikke alle var like svømmedyktige, så gjorde ikke det noe. Vannet var så grunt at det fint gikk an å gå på bunnen (men vannet skulle rekke deltagerne til navlen).

Alle kom seg fint ut på sykkel og traseen gikk på grusveien opp til Bogstad Gård, rundt de gamle husene der og så ned igjen til stranden. Magnus mente bakken var altfor lang, men så var den visstnok grei å suse nedover. Han valgte likegodt å beholde den korte våtdrakten på gjennom hele løypa – den holdt jo litt på varmen!

Triatlon avgjøres ofte på løpingen, og barna fikk raskt erfare at det er tungt å løpe etter sykling. Kramper, hold i magen og støle muskler var noe av det vi snakket om i skiftesonen etter målgang. Barna sparte ikke på noe og tok virkelig ut alt de hadde. Ekstra moro var det å se så mange jenter til start – jeg tipper det var 50/50 fordeling i feltet.

Jeg tilbrakte dagen delvis som vakt ute i vannet, delvis som heiagjeng og ellers som ivrig tilskuer. Dette var moro! Neste runde går den 24. august og jeg håper å se minst like mange tilstede da!