Triatlontrening for barn

I kveld var det triatlontrening for barn ved Bogstadvannet. Sønnen min (snart 7) var en av deltagerne og han strålte om kapp med sola der han sprang, syklet og løp.

Spente barn på vei til brygga for open water trening.
Spente barn på vei til brygga for open water trening.

Røa Bogstad Triatlon

Jeg skulle gjerne hatt med flere barn på treningen, men fire stykker var en god start. Neste onsdag er det Røa Bogstad Triatlon og da håper vi at enda flere finner veien til Bogstadvannet og triatlonmoro for barn og unge mellom 7-19 år.

barn svømmer open water

Spørretimen

Barn lurer på akkurat det samme som voksne når de skal prøve triatlon for første gang. Hvor går løypa? Hvordan fungerer skiftesonen? Og hvorfor i all verden er det så innmari skummelt å svømme når vannet er mørkt?

Klok av egen erfaring lot jeg ham ikke ha svømmebriller på dagens trening. Første gang i open water er skummel nok som den er, om man ikke skal bekymre seg for småfisk, sjøgress og gamle melkekartonger som lyser opp på bunnen. Skikkelig redd ble han likevel, da sjøgresset fanget ham «som et garn, mamma!». Til tross for at han kunne stått trygt, valgte han å kjempe seg over, for nedi der skulle ikke beina hans. Det var helt sikkert.

Vi lot svømmebrillene bli igjen på land da Magnus prøvde seg i open water for første gang i dag.
Vi lot svømmebrillene bli igjen på land da Magnus prøvde seg i open water for første gang i dag.

Tren på skiftesone

Vel oppe av vannet koste vi oss med å løpe fra stranden opp til skiftesonen. Her trente vi på å få på sko og hjelm så fort som mulig. Mor måtte forklare reglene godt, det er ikke lov å ta i sykkelen før hjelmen er godt festet under haken. Magnus kommenterte halvveis: Hvorfor er det så vanskelig å gjøre dette når jeg er stressa?

Vel, jeg måtte svare at når vi er stressa da får ikke hjernen med seg alt. Vi blir klumsete rett og slett. Det er derfor vi trener på skiftesonen! Slik at når konkurransedagen er der – da vet vi automatisk hva vi skal gjøre. Så slipper vi å tenke når vi er stressa. Og jo – han godtok den. Puh!

Teknisk trening

Ut fra skiftesonen syklet vi noen hundre meter, snudde og satte kursen mot skiftesonen igjen. Barn trenger å trene på tekniske ferdigheter. Dette er ikke stedet for flere kilometer med sykling og løp. Fokus var på fart og konsentrasjon. Det holdt i massevis med 500 meter sykkel og 300 meter løp. Barn skal ha det moro, og de skal få god tid til å hvile, spørre og lære. Fire runder ble det, og teknikken satt bedre for hver gang

Jeg må nok innrømme at mini allerede er bedre enn meg til å hoppe på sykkel i fart. Kanskje fordi han trener på det hver dag i gata? Jeg tør ikke, han gjør det med letthet uten å blunke. Hvordan får han det til? Til gjengjeld var det mer enn en gang at hjelmen hans var på et godt stykke ut i løpeetappen. Vi har begge noe å jobbe med, heldigvis!

barnetriatlon røa

Mestringsglede

Det var slitne gutter som tok en velfortjent pause mellom hver runde. Men de var ikke vonde å be når jeg spurte om vi ikke skulle øve en gang til. Det var mer jobb med å unngå tjuvstart enn å dra de igang, for å si det sånn. Triatlon er så definitivt en sport som passer for alle aldre!

Dagens høydepunkt? Når Magnus løper av seg skoen noen meter ut på løp. Han løper videre i full fart og roper «Jeg har ikke tid til å stoppe, mamma!».

Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s