Race Report Ironman 70.3 Barcelona

Det ble pallplass og ny rekord på halvmaraton under sesongstarten i spanske Calella. Slett ikke verst for en treningsdag.

Hvorfor liker du denne konkurransen så godt, spurte treneren etter målgang. Vel, det er vel ikke at jeg liker den noe særlig, svarte jeg. Den er super utfordrende og minner mye om Norseman på sykkel med sine 1300 høydemeter fordelt på 90 km. Kanskje derfor jeg fortsatt forsøker å temme den. Jeg vil liksom ikke gi meg før den sitter.

Jeg har deltatt to ganger tidligere. Tror faktisk jeg må være med igjen, for det gjenstår en god del før jeg kan si meg fornøyd med innsatsen. Men – det ble ny pers og det er alltid bra! Samtidig er det godt å vite at det er massevis å forbedre. Vi har langt igjen til hovedmålet og dette var kun et steg på veien.

image

Konkurransen var lagt inn som C-race i treningsplanen. Jeg er fortsatt i grunnlagsfasen og hadde ikke lagt inn noe spesifikk trening i forkant. Ingen topping heller, så det var sliten kropp som gjorde seg klar for raceday. Ni måneder siden sist triatlon og det var både nerver og spenning før start. Det som manglet var tenning.

Da vi spaserte ned til startområdet kl fem om morgenen klarte jeg ikke helt å komme i modus. Fant ikke frem raceface og var heller ufokusert.

image

Ufokusert svømming

I år som i fjor var det rullende start som ble praktisert. Det kjipe var at vi ble stående 30 minutter i slusene før vi fikk løpe uti det 15 grader kalde vannet. Ingen optimal situasjon for meg, som alltid har hatt behov for grundig oppvarming. Følte meg doven, daff og trøtt der jeg sto og bare ventet, ventet og ventet.

image
Jeg svømte et par ganger i dagene før start, men da var vannet flatt og fint sammenlignet med konkurransedagen. Fikk uansett sjekket at våtdrakten fortsatt funker!

 

Da det var endelig var klart for start fungerte imidlertid løsningen fint. En jevn strøm av triatleter entret havet, uten særlig kaos eller slåssing. Annet enn med bølgene da! For dette var svære saker. Årets første open water økt og det var kamp fra første meter. Jeg var særdeles uforberedt og mistet fokus fra første tak. Jeg ble fylt av saltvann og dugg, og hadde selvfølgelig glemt å bruke Fogbusteren min kvelden i forveien.

image

Det ble tre stopp i bølgene og et par grundige internsamtaler før jeg etter 800 meter fant ut at jo, jeg ville jo til mål – så det var bare å fortsette. Resten av svømmingen gikk rolig, men greit for seg. Jeg fant etter hvert en rytme, selv om bølgene dro meg stadig lenger unna bøyene. Faktisk viste klokka mi at jeg hadde svømt over 2300 minutter på de 28 minuttene jeg var uti. Ikke at jeg tror det stemmer, men litt over 1900 var det nok absolutt.

image

På vei opp av vannet ville bølgene plutselig hjelpe til, uten å klare det helt. De ga meg i stedet en skikkelig runde i vaskemaskinen! Hodet gikk hit og dit, og jeg var både svimmel og kvalm der jeg stabbet meg opp på stranden godt hjulpet av de mange frivillige. Av samme grunn tok jeg meg god tid i skiftesonen, jeg måtte virkelig summe meg før jeg skulle ut på sykkel!

Lat sykling

De første 3 km gjennom Calella sentrum er tekniske og vanskelige. Her var det faktisk draftlegal, uten at jeg hadde noen å ligge på hjul bak. Jeg lette etter rytmen og fant den nesten, men det ble nok litt for rolig allerede herfra. Planen var nemlig å ta det pent på sykkel. Kontrollert og rolig, øve på å følge wattplanen både på flater og i bakker. Men med svinger, rundkjøringer, vind og bakker ble det vanskelige.

image

Før start var jeg redd for å kjøre for hardt, i realiteten endte jeg opp med å kjøre alt for rolig. Og det vanket noen vel fortjente alvorsord fra coachen i etterkant. Han var ikke fornøyd med innsatsen min på sykkel. Så var vi to om det. Snittwatten var langt under planlagt og jeg hadde ingen annen unnskyldning enn at jeg ikke var helt på, jeg fulgte ikke godt nok med og jeg skulle pushet hardere. Beina føltes døde, men jeg syklet likevel seks minutter raskere enn sist jeg prøvde meg. Har definitivt mye mer å gå på!

image
Jeg hadde ingenting å utsette på utstyret, det var heller beina og hodet som feilet. Kunne fint klart meg med kun den ene flaska på styret forresten. Mer aero hadde det blitt også.

Ny pers på halvmaraton

Alle gode ting er tre har jeg hørt. Og med laber svøm og sykkel var det på tide å rette opp inntrykket på løpingen. Fordelen med å spare krefter i starten er jo forhåpentlig å ha mye igjen når alt skal avgjøres. Målet her var krystallklart. Jeg skulle løpe fortere enn noen gang før på en halv Ironman!

image

Selvtilliten var på topp etter sterkt resultat på Wings For Life et par helger tidligere. Jeg visste så inderlig vel at jeg hadde det inne. At beina var kjipe på sykkel skjøv jeg bare helt unna, for her skulle det løpes. Kontrollert ja, men fort likevel. Og det stemte fra første kilometer!

image
Det var varmt i Calella. Jeg tok to slurker av hver flaske på drikkestasjonene og helte resten over hodet og kroppen. Kom til mål helt klissvåt, og akkurat passe temperert.

Endelig kunne jeg følge planen. Første mila ble passert på komfortable 45 minutter. Andre mila likeså. Jeg løp rett og slett helt dønn jevnt! Hadde et lite håp om å komme under 1.35 – men de siste 100 meterne var vel mer 200 og dermed røyk det tidsmålet. Litt skuffende faktisk, men ny pers ble det og hele fem minutter raskere enn forrige gang! Ekstra motiverende å passere slitne triatleter på siste runden. Dessuten hadde jeg egen heiagjeng i Eloy og gjengen fra IMTRI. Blide folk og god stemning hele veien.

Og for en god følelse å ha krefter igjen til oppløpet. Det lover godt for resten av sesongen.

image

Kanon laginnsats

Totalt var vi fire gulgrønne fra Team Smartfish Fuji i løypene i Calella. At alle gjorde sine saker bra var en skikkelig bonus. Å ha fire lagkamerater å hilse på ga masse energi underveis. Gunhild Berntsen vant sin agegroup på sterke 5.08 og tok plassen til VM i Australia senere i år. Julie Flakne Andresen ble nummer fem i en supersterk klasse og jeg fikk tredjeplass i AG 35-39 med tida 5.16. Men vi takket nei til langtur Down Under.

image

image

Hva kan jeg forbedre?

Massevis! Heldigvis. Jeg spiste kun fire gels og en energibar underveis. Det er det jeg pleier å ta til meg på syklingen, nå holdt det til hele konkurransen. Jeg har ikke kommet i gang med å øve på raceernæring og har en del å hente her. Forberedelser før start må bli rutine.

image

Jeg må finne et feste til computeren min Edge 1000 så jeg har bedre oversikt over hvilken watt jeg tråkker. Og jeg må bli tøffere og mer fokusert i open water. Alt kan trenes på og forbedres, så jeg er ikke bekymra. Dette ble en fin test av form i en tung treningsperiode. Og det var en fin tur med flotte lagkompiser. Dessuten klarte jeg trenerens målsetting om å komme rett tilbake i normal trening. Siste uka har rett og slett vært knalltung, men så lenge jeg responderer som planlagt (eller bedre!) har vi lite å klage på.

Ny uke, nye muligheter!

image

image

Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s