Mitt Wings For Life World Run

Stavanger viste seg fra sin beste side den dagen jeg beviste at jo – jeg er en løper!

Ikke at det må løpes langt eller fort for å være en løper, bare så det er sagt. Men for meg har løpingen vært en akilleshæl. Og nå kan jeg endelig hive den frykten og terskelen over bord. Jeg kan løpe!

Hele verden løper, er mottoet for Wings For Life World Run. Og jeg følte virkelig at jeg hadde hele verden i ryggen. I 34 land over hele kloden startet tusenvis av mennesker samtidig. Det ga masse motivasjon å vite at vi alle var ute og løp for en god sak – å samle inn mest mulig penger til forskning på ryggmargsskader.

Foto: Wings for Life World Run / Red Bull.
Foto: Wings for Life World Run / Red Bull.

Poenget med World Run (ved siden av å samle inn penger til en god sak) er å løpe akkurat så langt som du selv ønsker. Mitt mål var å nå 35 kilometer. 8 kilometer mer enn da jeg sist deltok. Det er ikke så mye. Men legg til at Catcher Car (mållinjen som tar deg igjen bakfra) kjører fortere og fortere, så skal man løpe rimelig mye raskere for å komme de åtte kilometerne lengre.

Deler av Team Garmin før start i Stavanger.
Deler av Team Garmin før start i Stavanger.

Gode forberedelser er alt

For å nå 35 km måtte jeg holde en snittfart på 4:41 per kilometer. Det var en tøff utfordring, ærlig talt. Jeg drømte om å klare det, men tvilte innerst inne. Det er jo fryktelig langt. Og fryktelig fort!

Her kan du regne ut din fart for ditt mål.

Heldigvis var jeg godt forberedt. De siste par månedene har jeg løpt vanvittig mye mer enn før. Vi har bygget jevnt og trutt, og økt belastningen fra 45 km i uken til nesten 90 km i uken. Og nå skulle jeg endelig til pers!

Hele gjengen samlet før start. At fargene var langt innenfor Team Smartfish Fuji sin fargeskala var selvfølgelig et pluss.
Hele gjengen samlet før start. At fargene var langt innenfor Team Smartfish Fuji sin fargeskala var selvfølgelig et pluss.

Tropevarme

Stavanger var landets varmeste by på konkurransedagen. 25,4 grader og strålende sol. Ganske mye vind, men løypa gikk jo både her og der. Litt medvind, litt motvind og en del sidevind. Faktisk så var den avkjølende deilig i solsteiken.

Jeg hadde startet dagen med en time på sykkel og en god frokost. Ruslet ned til byen med min søster og smurte meg godt inn med solkrem. Kjente på varmen og var ikke lenger i tvil om jeg skulle løpe med drikkesekk eller ikke. Drøyt to liter vann ble fylt på min nye Salming-sekk og så var jeg good to go.

I godt driv på landeveien. Holdt følge med disse gutta en god stund, men klarte til slutt å dra i fra etter ca 30 km. Da jeg ble tatt igjen av Catcher Car var det kun 30 deltagere igjen i løypa!
I godt driv på landeveien. Holdt følge med disse gutta en god stund, men klarte til slutt å dra i fra etter ca 30 km. Da jeg ble tatt igjen av Catcher Car var det kun 30 deltagere igjen i løypa!

Team Garmin

Løpe alene skulle jeg jo heller ikke. For anledningen var jeg en del av Team Garmin, et lag jeg som Garmin-ambassadør var stolt av å være med på. Nærmere 30 stykker var vi, og vi syntes godt i våre knæsjgule drakter. Vi hadde ulike mål og nivå, men felles for oss alle var at smilet var godt klistret på hele veien. En positiv gjeng og jeg kjente at jeg slappet mer av for hver klem jeg fikk.

Vil du delta neste år? Meld deg på Wings For Life World Run 2017 nå!

Jeg var så heldig å ha med min egen super support til Stavanger, nemlig min søster!
Kanon med egen super support i min søster Brita!

Planning is everything

En kort telefonsamtale med Olav før start og gameplan var satt. Starte kontrollert, men ikke for rolig. Rundt 5:00 fart, kanskje litt fortere. Løpe jevnt og legge inn et ekstra gir etter halvgått løp (ca 17 km).

Planen funket brillefint! Vel, ikke løp jeg ut i 5:00 fart. Det ble vel heller 4:20 fart. Men beina kjentes så innmari pigge og det var bare å flyte med. Pulsen var langt under terskel og jeg kunne bare kose meg. Holdt igjen oppover, det ble 700 høydemeter totalt, så det var ingen lett løype akkurat! Og dundret på nedover (gratis fart, gratis fart, gratis fart). På flatene kunne jeg holde 4:30-4:40 uten problem, og jeg ventet egentlig bare på når dette skulle gå galt.

image

Men – som mentaltreneren min lærte meg i fjor. Du må ha en suksessplan, Kari! Jeg er så innmari god til å snakke meg selv ned, og her fikk jeg bruk for suksessplanen. For det gikk virkelig som en lek. Jeg koste meg, smilte og priste meg lykkelig for drikkesekken i varmen. Ikke at jeg drakk så mye av den, men bare vissheten om at den var på ryggen og tilgjengelig nårsomhelst – det var gull. Kom det en liten smerte i kneet, eller et signal fra magen, ja da var det bare å godsnakke tilbake. Senke skuldrene og fokusere på noe annet. Og det funket!

Mitt skovalg ble Salming Distance, og de leverte etter alle kunstens regler. No pain, ingen gnagsår og jepp – jeg har bestemt hvilke sko jeg løper Norseman i!

To gels og fire slurker sportsdrikk

På drikkestasjonene (hver femte km) kunne jeg unne meg å tømme en hel kopp vann over hodet hver gang. Rakk kanskje en liten slurk sportsdrikk på noen av dem. På lomma hadde jeg kun to gels, og lurte etter hvert på om det ville holde. Tok den første etter en time og den andre etter to. Og jo – det holdt. Med god margin. Om jeg er en fettforbrenningsmaskin som Allan Hovda, vet jeg ikke. Men det har i hvert fall ikke skadet å løpe et par skikkelige langturer på bare vann.

Som ei klokke

Jeg nådde 13 km første timen. Passerte halvmaraton på 1.37.0 (persen min er to minutter raskere), og klokka viste 26 km etter to timer. Snakk om jevnt løp! Mistet tellingen på hvor mange rygger jeg tok igjen underveis, noe som ga ytterligere motivasjon til å holde tempoet oppe.

Dagens high var helt klart å ta igjen Therese Johaug etter noen og tjue kilometer. Det burde jeg helt klart dokumentert i farten. Men jeg rakk bare å hilse kjapt og gasse på videre. Det var priceless! Ved 30 km passerte jeg Team Garmin sjef @triatlars og fikk en sliten high five på kjøpet. Yes!

Derfra og inn var det bare å nyte følelsen, løpe så langt jeg kunne og vente på Else Kåss Furuseth i the Catcher Car. Den så jeg da jeg passerte 35,5 km – så det ble en siste langspurt før jeg endelig ble tatt igjen etter 36,46 kilometer. Da hadde jeg løpt i akkurat to timer og 49 minutter (sånn ca 4.38-snitt).

image

3.plass!

Flaks for meg kom oppsamlingsbussen like etterpå. Med under 30 personer igjen i løypa var jeg redd den skulle vente til alle hadde løpt ferdig (hadde jo et fly hjem jeg skulle rekke – og helst et dobesøk…). Heldigvis kjørte bussen nesten rett tilbake til sentrum (ny buss plukket opp de raskeste). Jeg rakk både dusj og en kjapp matbit før flyet hjem til Oslo. Mektig sliten (merket det faktisk ikke før jeg endelig var ferdig) og utrolig fornøyd med å ha nådd mitt tøffe mål – og litt til!

Jeg merket ikke hvor sliten jeg var før jeg endelig var tilbake ved start. Da var det godt å ha med Brita som hjalp meg med alt!
Jeg merket ikke hvor sliten jeg var før jeg endelig var tilbake ved start. Da var det godt å ha med Brita som hjalp meg med alt!

At jeg ble tredje beste dame i Stavanger var en stor bonus. 91.plass av alle damer som deltok i hele verden likeså. Takk til Red Bull for et knirkefritt arrangement. Takk til Garmin for teamet og utstyr til å motivere meg helt til mål (jeg løp med Garmin 235 HR). Og ikke minst – takk til Stavanger og alle som heiet oss frem langs hele løypa. Dette var en fest!

image

En ekstra takk til min søster Brita som ble med til Stavanger for å løpe! Utrolig sporty og veldig stas å kunne dele opplevelsen med deg!

Brita løper WFL

 

 

 

Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

2 thoughts on “Mitt Wings For Life World Run

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s