For fjerde år på rad har jeg tilbrakt en uke ved Sunwing Alcudia på Mallorca for å svømme, sykle og løpe. Likevel var ikke alt som før. Denne gang var jeg med som trener for 20 ivrige triatleter tilknyttet SK Rye Triatlon.

Det er annerledes å være på leir som trener. Er jeg sliten en morgen kan jeg ikke sove lenge fordi det passer meg. Eller hoppe over en oppsatt core- og mobilitetstrening fordi jeg «ikke føler for det». Å være trener betyr å by på meg selv og bidra til at andre får en best mulig opplevelse. Noen ganger må jeg ta kommandoen og være streng, samtidig som det skal roses, oppmuntres og pushes. En krevende balansegang og en givende utfordring. Jeg koser meg som trener! For selv om det er tøft og kanskje litt uvant å sette andres behov foran mine, så er det utrolig gøy å være på leir med triatleter.

Bedre sammen

Triatleter er en takknemlig gjeng å ha med seg på leir. De er en egen rase som alle er fullt klar over at de har sine svakheter. Svært få mestrer alt det innebærer å være triatlet: svømming, sykling, løping, core, mobilitet, teknikk, utstyr, ernæring og planlegging. Pluss litt til. Men en persons svakhet er garantert en annens styrke. Det medfører at alle har noe å bidra med, alle har noe å lære. For jeg kan heller ikke alt! Men sammen finner vi gode løsninger og blir bedre.

Jeg var spent før avreise. For selv om jeg har hatt med meg grupper på leir med Ving før, så var dette annerledes. Her hadde jeg med meg en klubb – hvor nivå og bakgrunn og mål var vidt forskjellige. Hvordan få 20 triatleter på ulike nivå til å føle seg inkludert og sett? Hvordan tilfredsstille hver enkelts behov for tilbakemelding og oppfølging?

Løsningen ble å ha en god dialog med gruppa. Lage et fast opplegg, med store muligheter for individuelle løsninger. Voksne utøvere må få lov til å gjøre som de selv ønsker, uten at jeg som trener gjør en big deal ut av det.

Mye bassengtid

Ønsket fra klubben var at vi skulle ha mye svømming. Det er jo min spesialitet og gjerne der folk trenger mest hjelp. Fem av syv morgener var det derfor svømmetrening i basseng fra 07-0830 i den lokale svømmehallen. Utrolig nok var det fullt hus i de tre banene vi hadde leid til hver økt. Hver morgen var det 12-15 trøtte, men ivrige svømmere i vannet.

Å lære andre å svømme er noe jeg virkelig stortrives med, så her var det bare å ta med kaffekoppen og gi jernet fra kanten. At alle så ut til å ha fremgang og like øktene var en stor bonus. Så fikk det heller være at jeg selv ikke svømte en eneste meter!

Kilometer eller høydemeter?

På sykkel la vi opp til individuelle løsninger. Noen ville sykle langt, andre kort. Noen jaktet høydemeter, andre kilometer. Alle fant noen å sykle med, og jeg var tilgjengelig for tips til ruter og anbefalinger med tanke på målsettinger og treningserfaring. Felles avreisetid kl 11 gjorde at vi samlet «feltet» daglig og sørget for at de som ville hadde noen å sykle med.

Vi hadde egentlig ingen felles løpeøkter underveis. Alle ble i stedet anbefalt å løpe 15-45 minutter etter syklingen, som en overgangsøkt. Det er tross alt triatleter vi er (eller skal bli!) og da er det viktig å lære beina å takle løping etter sykling. Og siden vi syklet forskjellig fikk alle «ansvar for egen læring».

Tre ettermiddager hadde vi felles core- og mobilitetstrening. Effektive, men enkle økter som alle kan klare hjemme på egenhånd. Vi var også en gjeng som brukte foamroll og piggball for prehab hver kveld. Gull verdt når treningsmengden er stor!

Brickøkt i varmen

Torsdag kjørte vi en felles brickøkt. 4-5 runder med 10 km sykling + 1-2 km løp, hvor hver runde skulle gå raskere enn den forrige. En av mine faste økter på leir. Det ble en tøff utfordring i varmen, men økta ga virkelig mersmak. Minner om blodsmak og melkesyre kom frem hos de fleste av oss, og skrekkblandet fryd var vel en beskrivelse flere av oss brukte i etterkant. Flere slike økter må til for å spisse formen inn mot sesongen, men oj så deilig det var å kjenne litt på konkurransenerver og gjennomføring. Her ble det god stemning!

Suksess?

Uka gikk fort, og vips var den over. Med strålende sol og 24-26 grader hver dag hadde vi lite å klage på. Sunwing Alcudia var som alltid upåklagelig og vi forsynte oss særdeles grovt av både frokost- og middagsbuffeten. Halvpensjon er glimrende på leir!

Jeg er noen erfaringer rikere, har begynt å glede meg til sesongstart og håper virkelig jeg får gjøre flere slike oppdrag senere. Jeg visste at leiren var en suksess da 20 mer eller mindre ukjente mennesker ble sittende sammen ved middagsbordet til betjeningen informerte om at buffeten var stengt. Den gode samtalen og den sosiale delen av en treningsleir er uvurderlig!

Hvis du eller din klubb har lyst på lignende opplegg er det bare å ta kontakt. Treningsleir er luksus!