I går ble det terskeltrening til frokost, lunsj og middag. Ærlig talt trodde jeg ikke det var mulig å gjennomføre. Men alt sitter i hodet, og da jeg først bestemte meg for at det skulle gå – ja, da var det ingen vei tilbake.
Planning is everything
For å gjennomføre som ønsket var jeg nødt til å ha en plan. Sist lørdag hadde jeg mer eller mindre samme opplegget, men gikk helt tom på den avsluttende syklingen. Og det selv om svømmingen var av det mye roligere slaget enn i går.
Analysen i etterkant viste at jeg hadde vært altfor dårlig til å få i meg nok næring underveis. Det er faktisk vanskelig å få i seg nok energi når det skal trenes hardt og lenge hele tiden! Rundt 5.000 kalorier går det med. Det er hardt nok i seg selv, men planlegg det rundt tre tøffe økter og du har en grei utfordring.
Derfor hadde jeg en matplan klar. I tillegg hadde jeg sendt gutta til fjells. Det hjalp litt på faktisk, så fikk jeg fullt fokus på meg og mine økter – vel vitende om at de koste seg på fjellet i strålende sol.
Min dag så slik ut:
- 08 – Frokost (nøtter og bær og yoghurt + kaffe med masse kokosolje).
- 0930 – Sykle til Bislett (+ ta en gel før start)
- 10-1130 – Løpe intervaller Bislett (6×7 min med 1 min pause, ta en Smartfish og en bar umiddelbart etterpå).
- 12-1330 – Lunsjmøte (spise glutenfritt og næringsrikt. Kaffe!)
- 14 – Sykle til Røa Bad
- 1430 – 1600 – Svømme intervaller (4×600 over/under terskel, nok en Smartfish og en bar etter trening)
- 1630 – Mat! (Nøtter, frukt, cottage cheese, yoghurt og sjokolademelk + Kvikk Lunsj)
- 1715-18 – Sove! (+ koffeinfri kaffe med kokosolje)
- 1815-2020 – Sykle intervaller (4×20-25 min sweet spot)
- 2045 – Middag! (Bananpannekaker med tilbehør + potetgull, Kvikk Lunsj og rødvin til dessert).
Matplanen funket
Opplevelsen var totalt annerledes enn forrige lørdag. I går hadde jeg energi fra start til mål. Trøtte bein, ja! Sliten mentalt, ja! Men mer enn nok energi til å gjennomføre. Det gjaldt bare å holde rett fokus underveis. For at kroppen og hodet blir slitne, det er jo helt normalt og skulle bare mangle. Men at jeg skal gå tom fordi jeg ikke har spist og drukket nok, det er jo bare latskap og dumhet fra min side. Det var veldig godt å oppleve at det funket å skjerpe seg på dette området!
Bedre sammen!
Selv om intervallene på Bislett var harde, så gledet jeg meg til å løpe med Team Smartfish Fuji. Vi har blitt en fast gjeng som løper hver lørdag og det er såå stas å kle Bislett i gult og grønt mens vi legger igjen svette og melkesyre i svingene. I går løp vi 6×7 min terskel og det kjentes godt. Magen min gjorde vondt etter litt for mye rundstykker dagen før (jeg reagerer på gluten). Her gjaldt det å holde fokus og overtale hjernen til å la meg fortsette. Da var det stor motivasjon å hente i mine lagkamerater som heiet underveis!
Siden gutta hadde bilen ble jeg syklende fra sted til sted. Det går fortere enn kollektivtransporten og var veldig forfriskende mellom øktene. Jeg rakk liksom aldri bli trøtt. Etter en god lunsj med teamet var det bare å komme seg til Røa Bad og hoppe uti.
Over/under intervaller
Svømmeøkta var den jeg var mest spent på. Sist lørdag svømte jeg 5000 meter heeelt rolig mellom løp og sykkel. I går sto det 600-metere på programmet. Fire av dem, og det i terskelfart. Armene var fortsatt slitne etter fredagens 3x800m på terskel, og magen noe i ulage. Men – jeg lovet Olav å gi det et forsøk. Kunne jo ikke gi meg før jeg hadde sett an formen!
Jeg har ofte opplevd at svømmeformen er kanongod tross tunge bein og slitent hode. Og jammen var det ikke superdigg å svømme. Fort gikk det også. Over/under intervallene som skulle gått på 1.25/1.28 per 100, endte opp med å bli 1.22/1.26 for det meste. Sykt rå følelse! 4600 meter ble svømt på 75 minutter. Smartfish og bar ble inntatt på bassengkanten før jeg syklet hjem for påfyll og hvile.
Sweet spot du liksom?
La meg være helt ærlig. To timer sweet spot (80-90 % av FTP) er alt annet enn søtt når du har kjørt hardt på løp og svøm tidligere på dagen med minimal hvile mellom. Det var en kamp å komme seg opp av sofaen og inn på rulla. At gutta tok stafettgull i skiskyting hjalp litt. Og da Thomas Stordalen sendte meg et par irettesettende og oppmuntrende meldinger var det ingen vei utenom. Vips var mitt trege og slitne vesen forvandlet til en mestringsmaskin. «Når du blir sliten så henter du frem kreftene dine. Ikke gi deg før du er ferdig!». Som sagt så gjort.
Der jeg sist lørdag var nær ved å miste motet, hentet jeg nå frem superkrefter og ga ekstra gass når det røynet på. Nailet faktisk hele økta!
Her kan du lese mer om hvorfor jeg kjører sånne monsterdager.
Tradisjonen tro ble det seiersdans på badet mens musikken gikk på full guffe. Det er helt vilt hvor rå man føler seg etter å ha gjennomført en sånn treningsdag!
Bananpannekakene ble vispet sammen mens treneren fikk en rapport over telefon. Og tror du jeg hviler på mine laurbær i dag? Neida, her skal det løpes langtur og sykles til Holmestrand etterpå. Før turen går til Mallorca og treningsleir.
God søndag!
