Tilbake til hverdagen

Jeg har hørt mye snakk om «the Ironman-blues». En ikke uvanlig følelse etter en Ironman (eller annen stor konkurranse) når målet er nådd. Rastløshet, nedstemthet, småstressa. Hva nå liksom?

Mer om Ironman-blues her.

Det er den samme følelsen jeg alltid får etter treningsleir. Det tar rett og slett litt tid å normalisere seg igjen. Etter mange dager med fullt fokus på meg og mine behov tar det litt tid å utvide horisonten til også å inkludere andre.

image
På leir har jeg fint lite annet å tenke på enn meg selv, mine behov og egen prestasjon.

Jeg elsker nemlig å være på treningsleir. Mange treningstimer til tross, det er som en ferie å regne. Ferie fra hverdagen og fra jobb. Et skikkelig luksusliv der jeg får gjøre det jeg liker best – nemlig å trene. Med unntak av de daglige oppdateringene på sosiale medier, og det mest nødvendige som må gjøres av jobb – så logger jeg ut og kobler av. Uten dårlig samvittighet. Det blir en kort daglig oppdatering med de hjemme, men faktisk har vi ganske lite kontakt når jeg er på leir. Som Magnus så fint sa det på telefonen da jeg var borte:

Mamma, jeg savner deg – men jeg har det bra og det går fint!

10 dager har gått helt utrolig fort og plutselig er hverdagen tilbake. Barn skal leveres og hentes og følges opp, mat skal lages og jobb må gjøres. Møter må tas og faste avtaler overholdes. Helst må jeg strekke meg litt lenger også, for jeg har jo nettopp vært borte en god stund. Jeg føler at jeg må ta igjen det tapte, gjøre opp for min friperiode. Betale tilbake på et vis.

image

Det høres kanskje merkelig ut, men snuoperasjonen krever mye energi og totalbelastningen blir automatisk større. Jeg kan ikke forklare det, men jeg må ta hensyn til det. Ikke er jeg så lett å ha i hus i denne perioden heller. Humøret svinger, lunta er kort. Det tar rett og slett tid å finne tilbake til min plass på hjemmebane.

Denne litt udefinerbare følelsen av hverdagsstress gjør at jeg nesten uten unntak tar meg noen veldig lette treningsdager etter leir. Jeg må ta meg tid til å roe ned. Minst mulig stress med trening gjør overgangen lettere. Det funker for meg. Så er jeg klar igjen om et par dager. Til ny dyst, med ny guts og bedre humør.

image
Liten tvil om at det er kos å komme hjem. Det er bare ikke alltid så lett.
Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s