Hodet under armen

Jeg så ikke helt lyst på livet i morges. Bak meg hadde jeg en uke med 30 timer i treningsbanken (inkludert tre terskeltester). Kroppen var sliten og hodet ikke helt med.

Det jeg grudde meg mest til var svømmetreningen. 3×1500 på ironmanpace på langbane. For et par uker siden skulle jeg ha samme settet på Tøyenbadet – men endte opp med å kaste inn håndkleet etter bare to runder. Med den opplevelsen i bakhodet var det ikke rart jeg grudde meg da vi hoppet i bassenget ved Torremolinos. I tillegg blåste det noe som virket som kuling – bassenget formelig kokte. For øvrig perfekte open water forhold.


All erfaring tilsier at det ikke blir lettere å gjennomføre harde økter (enten det er mentalt eller fysisk) ved å grue seg til dem. Det beste er vel egentlig å angripe, planlegge på forhånd og visualisere en runde før start. I morges rakk jeg ingen av delene. Trøtt etter en urolig natt var jeg også (når jeg er sliten sover jeg enda mindre enn vanlig!).

Innerst inne vet jeg at det er fullt mulig å snu en dårlig dag til en bedre. Men hvordan?

For min del hjalp det godt å jobbe med det mentale underveis. Små arbeidsoppgaver for å få tiden til å gå. Det er for øvrig ikke så mye annet å gjøre når intervallene er 24 minutter lange. Hver gang hodet tok tak og mente jeg burde stoppe – da var det bare å gjøre ett av følgende:

  1. Fokusere på teknikk
  2. Visualisere meg svømmende i en iskald Eidfjord – langt foran de andre
  3. Minne meg selv om treningseffekten
  4. Sette delmål (bare 200 til – og 200 til – og 200 til …)

Heldigvis skinte sola og før start var mitt mål med økta ganske enkelt. Å få en fin farge og et artig bikiniskille! Trenerens mål var nok noe annerledes – men om mitt mål fikk meg gjennom ville jo de to utfylle hverandre godt. Punkt 5 kan dermed legges til: Jo lenger jeg holdt ut – desto mer skille!


Jeg skal ikke si at humøret ble bedre underveis. Fysisk og mentalt måtte jeg jobbe som et dyr. Men jeg kom meg til mål. Jeg gjorde jobben og fullførte! Om ikke med stil så ble det 3×1500 på 1.35-snitt med vonde armer tunge som lodd.

Vel overstått klarte jeg ikke engang smile. Fortalte coachen at jeg ikke var spesielt glad i ham i dag, og stakk halen mellom beina der jeg pilte mot dusjen. En Smartfish, en recoverybar og en dobbel espresso senere ble det mer orden på sakene.

Vel hjemme ble det en time under dyna og så var Katinka og jeg klare for 10×700 meter bakkedrag løp. En økt vi begge nailet så det ljomet mellom golfbanene!

Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s