Forsøkskanin i kaldt vann

For et halvt år siden ville jeg aldri funnet på å svømme i vann kaldere enn 14 grader. Galskap, ville jeg sagt. For fem år siden ville jeg heller aldri funnet på å svømme i open water. Galskap det også.

Heldigvis er jeg åpen for endring, og ser utfordringen og motivasjonen i å bryte egne grenser og se hvor mye denne kroppen tåler. I kveld sitter jeg her med et glass rødvin etter å ha svømt 55 minutter i sjøen. 9,9 grader målte den da jeg startet utenfor Veritas på Høvik klokken 11 tidligere i dag. Og jeg klarte meg helt fint!

Klar til start!
Klar til start!

Ok, så hjalp det nok litt at jeg allerede i juni var uti 12 graders vann med en gruppe bedriftskunder. Helt feil var det heller ikke å ha noen turer i vann på 12-14 grader gjennom sommeren. Og jammen overrasket jeg ikke bare meg selv, men alle som kjenner meg, da jeg stupte rett ut i Eidfjord for å teste vannet før Norseman. Da holdt vannet drøyt 10 grader.

Jeg nølte ikke, stupte rett ut i vannet og klarte meg fint i rundt 30 minutter i Eidfjord i sommer.
Jeg nølte ikke, stupte rett ut i vannet og klarte meg fint i rundt 30 minutter i Eidfjord i sommer.

Motivasjonen

Norseman-svømmingen (det lille som var av den) gikk som en drøm. Sjelden har jeg vært så varm på hender og føtter i etterkant. Derfor var jeg ikke vond å be da Jørgen Melau og Jonny Hisdal for noen uker siden ønsket forsøkskaniner for sitt doktorgradsstudium om svømming i kaldt vann – og dets effekter på kroppen.

DXA scan på NIH måtte til før start.
DXA scan på NIH måtte til før start.

Jo, det klarer jeg fint, tenkte jeg. Dessuten ville jeg gjerne være med for å komme til bunns i om det er farlig å svømme i kaldt vann. Jeg sier jo heller ikke nei takk til å få tatt en full DXA-scan og VO2 max test uten kostnad. Ingen grunn til å si nei med andre ord.

Lungefunksjonen ble testet nøye både før og etter svømmingen. Her sitter jeg i bua post-swim.
Lungefunksjonen ble testet nøye både før og etter svømmingen. Her sitter jeg i bua post-swim.

Jeg hadde blandede følelser før start. De som kjenner meg vet at jeg har lett for å fryse. Samtidig er jeg nok den som svetter mest av de jeg kjenner. Det kunne vippe begge veier. Jeg får raskt i gang varmen så lenge jeg beveger meg, men blir fort iskald hvis jeg må stoppe underveis.

Mentalt var jeg klar, for jeg visste fra Eidfjord at de verste smertene ga seg etter 5-10 minutter (under selve Norseman-svømmingen gjorde ingenting vondt). Planen var grei. Vondt i 10 minutter, deretter mental jobbing til mål.

Diverse måleutstyr måtte til. Her svelger jeg en kul pille som ga forskerne masse informasjon underveis.
Diverse måleutstyr måtte til. Her svelger jeg en kul pille som ga forskerne masse informasjon underveis.

Utstyr og testing

Dagen startet på NIH hvor jeg ble veid (65,6 kilo) og målt (173,8 cm). Deretter full scan av kroppen i en DXA-skanner. Fettprosent og beintetthet må med (vet ikke resultatene herfra ennå). Til slutt ble lungene testet til jeg var sår i halsen av all pustingen.

Jonny Hisdal sørger for at jeg har alt på plass før start.
Jonny Hisdal sørger for at jeg har alt på plass før start.

I bilen på vei til Høvik viste temperaturmåleren seks grader. Jeg var allerede kald og hadde den varmeste dunjakka på. Vel fremme gjensto EKG, legesjekk og montering av diverse målere. Jepp, jeg har svømt 55 minutter med en 10 cm lang probe i rompa, godt pakket inn i en kondom. Heia meg!

La oss ikke gå inn på hvordan det var å få denne måleren på plass...
La oss ikke gå inn på hvordan det var å få denne måleren på plass…

I tillegg hadde jeg på meg pulsmåler, måler for hudtemperatur og jeg svelget en pille som skulle gi forskerne flere ulilke data i løpet av svømmingen. For å få det hele med, svømte jeg med en vest under våtdrakten og hadde en passe stor boks teipet fast på ryggen utenpå drakten. Kan ikke si at jeg svømte med perfekt teknikk akkurat…

Klar til dyst!!
Klar til dyst!!

Denne gangen måtte jeg pent droppe utstyret fra Norseman. Både neoprenhette, neoprensokker og neoprenvest måtte ligge igjen hjemme. Varmeplaster og varmekrem likeså. Oppskriften var enkel. Kun badetøy, våtdrakt, badehette og briller. Ørepropper ble anbefalt. Målet var jo å bli kald, men ikke så kald at det var farlig for helsa. Swimshop var så snille at de sendte meg flere typer før start, jeg valgte å bruke disse øreproppene. De funket perfekt. Ikke noe vann i øret!

Jeg hadde min personlige vakt som aldri var lenger unna enn dette.
Jeg hadde min personlige vakt som aldri var lenger unna enn dette.

Gjennomføring

Jeg var motivert og klar for 3800 meter i morges. Realiteten ble annerledes. Maks 45 minutter av sikkerhetshensyn, sa forskerne da vi ankom Veritasbrygga. Gårsdagens kaniner hadde visst blitt vel kalde av testingen. Helt ærlig? Det var en liten lettelse. 45 minutter var jeg helt bombesikker på at kom til å gå brillefint. Og om jeg følte meg fin og de anså det som trygt, skulle jeg få lov til å fortsette inntil en time var gått.

Sjekk fingrene mine! Skikkelige pølsefingre som fortsatt er hovne, flere timer senere.
Sjekk fingrene mine! Skikkelige pølsefingre som fortsatt er hovne, flere timer senere.

Så var det bare å jumpe uti og svømme. Overrasket var jeg da det ikke var spesielt kaldt å stå der med iskaldt vann til livet. Men etter 30 sekunder reagerte nervene. Au au au!!! Ok – behold roen. 10 min pain, mental jobb inn til mål.

Jeg fulgte alle rådene som jeg også fikk før Norseman. Svøm med hodet mye over vann i starten. La kroppen venne seg til kulda. Og etter 100 meter lå jeg som normalt og svømte passe fort. Hyperventilerte nok noe, men fant roen straks etter vending 200 meter. (Vi svømte et strekke på 100 meter – frem og tilbake flere ganger.)

Slik så foten min ut etter en lang varm dusj. Ikke så ildrød som rett etter svømmingen.
Slik så foten min ut etter en lang varm dusj. Ikke så ildrød som rett etter svømmingen.

Etter 600 meter ble jeg stoppet første gang for sjekk. Hva er 7×6? Hva er 7+6? Går det greit? Alt rett og videre bar det (ny sjekk hver 600 meter). Her tenkte jeg faktisk at, shit Kari du er ganske rå. Du er jo ikke kald en gang. Teknikken sitter og du bare kontrollerer dette inn. Ikke se på klokka, bare tell runder og hold farten oppe.

For jeg svømte ganske fort. Men siden vi måtte snu og nullstarte hver 100 meter gikk det mye tid tapt. Og med full stopp og sjekk hver 600 meter fløy minuttene raskt. Hvert stopp gjorde meg hakket kaldere.

Robert og jeg klarte det! Null stress joggedress...
Robert og jeg klarte det! Null stress joggedress…

Etter fjerde sjekk og 2400 meter fikk jeg beskjed av Jørgen om å sjekke klokka. Den viste 44 minutter. Jeg følte meg bra og fikk fortsette til neste sjekk. Endelig begynte kroppen å gi beskjed om at det var noe kaldt uti der. Joda, følelsen i hender og føtter var forsvunnet for lengst. Magen var full av saltvann siden jeg ikke hadde klart å lukke munnen underveis. Men inntil nå hadde jeg det helt fint. Kaldt, men fint.

Nå sa den fra ved å la lår og legger riste. Ingen kramper, de bare skalv liksom. Det ble også stadig vanskeligere å holde god teknikk, da hender og føtter gikk litt andre veier enn jeg ville.

Ingen varige men, annet enn gnagsår - som vanlig. Her etter utstyrsvesten jeg svømte med under våtdrakten. Au!
Ingen varige men, annet enn gnagsår – som vanlig. Her etter utstyrsvesten jeg svømte med under våtdrakten. Au!

Ved sjekk 3000 meter hadde det gått 54 minutter. Jeg holdt altså en fart på 10 minutter per 600 meter, mellom stoppene. Ikke så verst. Men siden forskerne hadde fått sitt, tok jeg valget om å stå av her. Det var liten vits i å ofre helse eller fremtidige treningstimer ved å bevise for meg selv at jeg kunne klare 800 meter til.

Ok, så angrer jeg på den beslutningen nå! Burde kanskje svømme hele greia igjen i morgen, bare for å vise at det går an. Men – jeg har uansett brutt mange barrierer i dag og er stum av beundring over gårsdagens kaniner som faktisk svømte hele distansen. Det er virkelig helt rått!

Resultater

Foreløpig har jeg ingen. Annet enn at jeg er 1 cm høyere enn jeg trodde og tre kilo tyngre enn i sommer. Jo, jeg ble kald og temperaturen sank nok noe underveis. Hvor mye vet jeg rett og slett ikke. Jørgen og Jonny skal få knuse tall inntil de kan gi helt sikre svar på nettopp det. Lungene ble forresten retestet etter svømmingen, og så vidt jeg fikk med meg var kapasiteten minst like god hos meg etter en times tid i kaldt vann.

Er det trygt å svømme i kaldt vann for så å kjøre sykkel og løp etterpå? Tja, jeg er ikke helt sikker. Ikke uten ekstra neopren vil jeg tro. Men fasiten får forskerne komme med når studien er ferdig. Jeg venter i spenning!

Kaldt vann er spennende og det er gøy å utfordre meg selv. Men jeg trives nok best i bassenget enn så lenge!
Kaldt vann er spennende og det er gøy å utfordre meg selv. Men jeg trives nok best i bassenget enn så lenge!


Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

2 thoughts on “Forsøkskanin i kaldt vann

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s