Når alt håp er ute

Det er en hel måned siden Ö till Ö. Egentlig skulle jeg vært i aksjon igjen forrige helg – på Koster Swimrun. Jeg gledet meg og hadde veldig lyst til å delta. Men etter en tur over Besseggen der turfølget stadig måtte vente på meg, endte jeg opp med å sende min superreserve Jon isteden.  

Og lurt var det. For mens han kjempet om gode plasseringer i den svenske skjærgården, sloss jeg for å holde følge med lillesøster på joggetur her hjemme. Vel, jeg kom meg i hvert fall ut.

 
Og det er ute jeg har funnet håpet mitt i det siste. Til stor overraskelse for dem som kjenner meg fra gammelt av. Jeg var alltid den som satt inne når de andre skulle på tur.

Jeg har alltid trivdes best i klorbasseng eller i sofaen. Nå ser det ut til at det finnes noe utenfor stuedøra jeg har gått glipp av.

 

Ute har jeg funnet humøret, livsgleden og treningslysten. Alene, med venner og med Magnus. Tempoet har sunket betraktelig. Der alt normalt dreier seg om trening, mat og søvn, har livet den siste måneden handlet om rekreasjon, familietid og venner.

 
Noe av det beste har vært å dele opplevelsene med Magnus. Hans tempo utfordrer min tålmodighet, noe jeg så absolutt trenger. Han virrer hit og dit, stopper her og der og undrer seg over alt vi ser på vår vei. Tiden glemmes, verden står stille. Det er bare oss to. På jungeltur.

 
Vi har gått blåsti til Ullevålseter, der det kun var lov å gå på steiner og røtter. Vi har vært på treningstur der han sykler ved siden av. Og vi har vært på pinnebrød- og båltur med familien i Holmestrand. Knyttet bånd vi vanskelig finner foran TV og iPad.

 

Jeg hadde nesten mistet håpet på at det var mulig.
At lysten rett og slett var borte. Det har vært så innmari tungt etter sommerens utfordringer.

Men! Nå har treningslysten endelig kommet tilbake. Jeg står opp om morgenen og kjenner på ønsket om å få kommet meg ut. Istedenfor å tømme meg for krefter, kan jeg nå kjenne at en liten løpetur gir meg energi. Jeg slipper å grue meg til stinne lår i morgen. Nå kan jeg heller glede meg til den lille formforbedringen. En lettelse!

 
Jeg har fortsatt ikke bestemt meg for hva neste sesong skal bringe. Men trua er kommet på at det blir en 2016-sesong!

 

Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s