Hårfin balansegang

Jeg visste det ville bli tøft å kjøre Ö till Ö så tett opptil Norseman. Fem uker mellom to så ekstreme konkurranser er i grenseland av hva kroppen tåler. Og selv om andre har kjørt to Ironmans med kortere mellomrom, så skal det sies at Norseman var min første fulldistanse. Jeg tok meg virkelig helt ut. All ære til de som kjører ny langdistanse få uker senere, for min del har det vært helt andre ting på agendaen.

Tiden etter Norseman har vært en hårfin balansegang mellom trening og restitusjon. Reparere etter kraftanstrengelsen og forsøke å bygge mer utholdenhet, spesielt på løp.

Jeg har aldri svømt så mye open water som de siste ukene. Så har jeg vel heller aldri vært så dårlig i magen...
Jeg har aldri svømt så mye open water som de siste ukene. Så har jeg vel heller aldri vært så dårlig i magen…

Ö till Ö nærmer seg med stormskritt. Jon og jeg drar til Sverige på lørdag. Mandag braker det løs med 10 000 meter svømming og 65 km løping i den svenske skjærgården. Vi forventer kaldt vann, godt med bølger og rett og slett en knalltøff dag. Det er ikke bare bein og armer som skal fungere. Den mentale jobben blir stor og utstyret skal tåle en hel dag med saltvann og terrengløping.

Hmmm. Har jeg husket alt nå?
Hmmm. Har jeg husket alt nå?

Normalt ville jeg vært klar som et egg og gledet meg til å starte. Vel, glede meg gjør jeg jo! Konkurransen passer oss godt, vi har fått trent bra sammen og jeg har vel aldri løpt så mye som de siste tre ukene. Dessuten er jo swimrun så innmari gøy! Men følelsen fra før Norseman, der jeg kunne dure på som en maskin, har vært borte. Maskineriet henger rett og slett ikke med. Det er akkurat som at super-Kari har gjemt seg, og jeg sliter helt enkelt med å finne henne.

Fra søndagens fire timers swimrun på Sognsvann. Totalt ble det 20 km løp og nesten drøyt 4000 meter svømming. Vi var slitne begge to, men det var godt å ha en lagkompis å dele opplevelsen med.
Fra søndagens fire timers swimrun på Sognsvann. Totalt ble det 20 km løp og nesten drøyt 4000 meter svømming. Vi var slitne begge to, men det var godt å ha en lagkompis å dele opplevelsen med.

Spesielt swimrun-øktene har vært etterfulgt av flere dager med restitusjon. For selv om det er en gøyal sport, så krever den mye. I hvert fall når målet er å holde det gående så fort som mulig i 10-12 timer. De evige skiftene mellom svømming og løping sliter på systemet, og selve varigheten er jo en utfordring i seg selv. Det hjelper heller ikke på at jeg den siste uka har vært plaget med en ikke så hyggelig tarminfeksjon. Superenkel forskning viser at det nok ikke er så lurt å svømme i Sognsvann når det har pøst ned med regn (og andre ulumskheter) i flere dager.

Jeg er ikke alltid sprudlende og full av energi. De siste ti dagene har jeg vært mer i senga enn på trening.
Jeg er ikke alltid sprudlende og full av energi. De siste ti dagene har det vært mye av dette.

Jeg satser på at jeg blir så klar jeg kan bli. Maskineriet er jo det samme som for fem uker siden. Jobben er faktisk gjort og jeg må bare stole på at super-Kari finner veien ut før startskuddet går mandag morgen. Dessuten hjelper det utrolig mye at jeg denne gangen skal anstrenge meg sammen med Jon – ikke alene. En stor motivasjon i seg selv. Og mye kan skje på tre dager!

Humøret stiger jo betraktelig de gangene jeg faktisk kommer meg ut!
Humøret stiger jo betraktelig de gangene jeg faktisk kommer meg ut!
Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s