Sunn galskap?

Å gjennomføre Norseman er litt som å få barn. Det går helt fint å forberede seg godt, men når ungen endelig kommer er det kun instinkter som gjelder.

Alt du trenger å gjøre før Norseman er å trene, planlegge, lytte til kroppen, gi den nok næring og forberede deg mentalt. Men akkurat som med fødsel, tror jeg noen glemte å fortelle meg hvordan kroppen oppfører seg ETTER å ha gjennomført Norseman. Alt har dreiet seg om å være best mulig forberedt. Få, eller ingen, har snakket om hva jeg kunne forvente i etterkant.

Helt tom for krefter etter målgang på Gaustatoppen. Foto: Lars Erik Blenne Lien.

For selv om beina utrolig nok var helt fine 24 timer etter løpet (heldige meg hadde egen massør med på Gaustablikk, og jeg «nøt» tre massasjer innen et døgn etter målgang!), så er kroppen helt i ulage.

Jeg sover og spiser på skift, føles det som. Væskende gnagsår, ekle byller, sult og hyppige turer på toalettet har holdt meg våken nesten døgnet rundt siden lørdag.

Men jeg klager ikke altså. Det var helt selvvalgt og ikke minst selvpåført. Det er bare en forklaring på hvorfor jeg ikke har samlet meg nok til å skrive en racerapport ennå. Den kommer, men inntrykkene må bare få synke litt inn.

Godt pakket inn og endelig i stand til å innta noe mer næring.

Kortversjonen er at jeg kunne ikke bedt om bedre bein, bedre utstyr eller bedre support på lørdag. Alt fungerte som det skulle. Jeg presset meg så langt kroppen tålte og klarte så vidt å komme meg over målstreken før kreftene tok slutt.

Vel inne i turisthytta ble fingrene mine ildrøde og hovne, og det gjorde vilt vondt. Kjentes som om fingrene mine skulle sprenges. Heldigvis var det bare tårene som spratt og supporten måtte trå til igjen.

Jeg følte meg mer eller mindre død, og kroppen gjorde som den ville. Ukontrollert skjelving, hakking av tenner og generelt dårlig tilstand. Heldigvis fikk gutta skiftet på meg og lagt meg ned under bordet. Legen var innom en tur, og sjekket at supporten hadde kontroll. Tepper både over og under meg, kroppskontakt og stadige beskjeder om å slappe av. Lettere sagt enn gjort når hele meg ristet. Det tok vel en liten time før jeg rolig og med stor hjelp kunne heises opp i sittende stilling.

Jeg rakk et smil og en kopp varm kakao før kroppen slo seg helt vrang og krevde sitt.

Flaks for meg at supportens kjæreste Marianne hadde kommet seg til topps med krykker. De kom godt med når jeg skulle finne veien ned til heisen. Var det noen som sa sunn galskap?

Smilet var heldigivs på plass igjen før vi svært sakte beveget oss ned mot heisen.
Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

4 thoughts on “Sunn galskap?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s