Formtopping er moro. Det er godt å kjenne kroppen få mer energi, stadig slippe opp litt og litt, for så å dukke ned igjen i tøffe intervalløkter. Vel vitende at neste dag byr på hvile og enda mer overskudd.

I dag var det klart for ukas siste skikkelige hardøkt før Ironman 70.3 Haugesund på søndag. Vel, egentlig var det flere av dem. For først hadde jeg en økt i bassenget på morgenen. Totalt 3200 meter, hvorav 4×400 i racepace-fart. Ikke spesielt hardt egentlig, men nok å jobbe med mentalt. Det er lett å miste fokus og rytme underveis, og jeg har klare arbeidsoppgaver for å hente meg inn når det skjer. Ble nok å bryne hodet på, men mestrer det stadig bedre.
Deretter bar det rett til mentaltreneren min hos Bertrand for påfyll. Mental føde er viktig, og noe jeg virkelig har savnet. Jeg gleder meg alltid til å treffe Tomas og har lært masse nyttig av ham. Ting jeg bruker på hver trening, i hverdagen og i konkurranse. I dag fikk jeg spesifikke øvelser for dagens siste treningsøkt, samt gode råd for Haugesund.
Vel hjemme rakk jeg ikke annet enn å skifte før jeg skulle ut på en skikkelig tøffing av en treningsøkt. En såkalt bricksession, der jeg veksler mellom å sykle og løpe – flere ganger etter hverandre.

Da jeg satset mer på kortere distanser kjørte jeg disse øktene regelmessig. I år har jeg ikke gjort en eneste en, så jeg var ganske spent. Jeg har kjørt massevis av overgangsøkter (sykling etterfulgt av løp), men altså ingen brickøkter. Først en god oppvarming på sykkel, deretter 5 runder med 5 km sykkel + 1 km løp. Uten pause mellom. Med konkurranseernæring underveis og skikkelig skiftesone. Trisuiten var på og jeg lot til og med triskoene stå på sykkelen, for når ellers skal jeg få trent på skiftesonens finurligheter?

Heldig som jeg var slapp jeg å kjøre økta alene. Det er alltid lettere å presse seg litt ekstra når noen ligger på siden av en, så det satte jeg stor pris på. Av praktiske årsaker trengte jeg en sykkelpasser (for du lar ikke sykkelen stå alene ved Bogstadvannet akkurat). Heldigvis er Joyce også god på heiing og støtte underveis 🙂 En av mine PT-kunder lot seg friste til å bli med på selve treningen. Takk for økta Antonio!

Etter lørdagens gode opplevelse under Kon-Tri visste jeg at formen er i anmarsj. Det viste også dagens trening. Det blir lettere og lettere å svømme, sykle og løpe. Jeg blir bedre og bedre til å holde fokus og jobbe med det jeg skal. Jeg virkelig gleder meg til å la kreftene slippe til om noen få dager!
Hei Kari!
Hva gjør du de siste dagene nå?
Øystein 😊
Hei! Kommer innlegg straks 🙂