Opptur i Larvik

Larvik viste seg fra sin beste side under gårsdagens Kon-Tri. Strålende solskinn, et fantastisk publikum og et godt organisert arrangement satte rammene for en solid opptur for meg, for teamet og for triatlonsporten generelt.

Blid gjeng før start i Larvik.
Blid gjeng før start i Larvik.

Det er en sann glede å se mosjonister og aktive side om side, like spente før start og like slitne etterpå. Det varmer langt inn i hjerterota å se stadig flere bli en del av triatlonfamilien. For dette er virkelig en sport for ALLE. En sprintdistanse er overkommelig for de fleste og for de som ikke er helt sikre så bød Kon-Tri også på muligheten for stafett – en glimrende inngangsport til triatlon. At selveste statsministeren dro det hele i gang var jo også en bonus!

Stian, Andrea og jeg var klare før start på den 750 meter lange svømmingen. Vannet holdt ca 16,5 grad og brennmanetene holdt seg en meter under overflaten.
Stian, Andrea og jeg var klare før start på den 750 meter lange svømmingen. Vannet holdt ca 16,5 grad og brennmanetene holdt seg en meter under overflaten.

Og selvsagt var det utrolig deilig å endelig kjenne kroppen fungere godt fra start til mål. Svømmingen gikk som en drøm. Tiden viser at det siste halvårets nedprioritering av akkurat denne delen ikke har hatt særlig innvirkning på farten. 9.38 er helt innafor på 750 meter, spesielt siden jeg for første gang bomnavigerte kraftig på vei inn mot mål. Det gjorde at jeg mistet førsteplassen opp fra vannet, men tok heldigvis igjen det tapte i skiftesonen. Tror aldri jeg har vært førstemann ut av T1 noensinne! Moro å ha motorsykkelen foran meg de 500 meterne det varte, før gutta kom susende forbi med noe mer watt i beina.

Sykkelen min fungerte godt underveis. Jeg har fått nytt styre og den oppleves som rask og trygg. Takk til Birk Sport Larvik som stilte opp for kjapp service på morgenkvisten!
Sykkelen min fungerte godt underveis. Jeg har fått nytt styre og den oppleves som rask og trygg. Takk til Birk Sport Larvik som stilte opp for kjapp service på morgenkvisten!

Syklingen var en snaut 19 km lang jobbeløype. Det var knapt tid til å ta en slurk sportsdrikk fra flaska! Det gikk enten kraftig oppover, nedover, til høyre eller til venstre. Normalt ingen løype som passer meg, men jeg holdt bra unna og kjempet meg gjennom. Visste jo ikke når noen plutselig ville komme bakfra, så jeg holdt et øye på watten og et på veien. De første kilometerne var spesielt tøffe, med drøyt 4 kilometer rett opp. Gledet meg masse til å jobbe på flatene, men vips var det en sving og enda en og slik fortsatte det. Avslutningen ned den like bratte brosteinsbakken var ikke noe lettere, men sykkelkontrollen min er heldigvis blitt mye bedre. Ute av trening slurvet jeg med avstigning inn mot T2, og tapte noen sekunder på dette. Her må det trenes!

IMG_4438

Ut på løp kjentes det som om beina ville gjort hva enn jeg hadde bedt dem om. De bare løp og løp og løp. Trodde ikke mine egne øyne der kilometertiden holdt seg stabilt mellom 4:05 og 4:15. Så utrolig deilig! Endelig tilbake i mine Salming Speed sko, et par som virkelig inviterer til å løpe fort. Jeg var nok et eneste stort glis i hele løpa, der den snodde seg gjennom strandpromenaden, rundt Farris Bad og tilbake. Det manglet ikke på 90-graders svinger, for å si det sånn. Overraskende nok var posisjonen min som første dame aldri truet, noe som ga meg ekstra lave skuldre. Det er aldri negativ for teknikken å vite at dette kommer til å holde inn, bare jeg fortsetter å gi jernet 🙂

Her runder jeg Farris Bad for andre og siste gang. Foto: Kai-Otto Melau.
Her runder jeg Farris Bad for andre og siste gang. Foto: Kai-Otto Melau.

En enorm lettelse var det å kunne løfte armene og løpe først over målstreken. Jeg var så innmari glad! For en high det var. At Kristian suste inn til tredjeplass i eliteklassen og at flere på teamet gjorde sine saker sterkt var en ekstra bonus. Vi var en særdeles blid og fornøyd gulgrønn gjeng som smilte om kapp med sola der vi slet med å finne roen etter målgang. Lenge siden jeg har kjent et sånn adrenalinkick! Og så moro det er å dele gleden med laget. Det gjør virkelig hele forskjellen for meg i år 🙂

Så glad blir jeg når jeg vinner!
Så glad blir jeg når jeg vinner!

For vi sier ikke nei takk til seire og gode plasseringer, men i bunn og grunn er det glede og mestring som driver både meg og teamet (for å sitere vår Instagram-konto @team_smartfish_fuji). At vi sammen har en slik glede over idretten, det gjør meg så stolt 🙂

Og så glade blir vi fordi vi alle er vinnere i triatlon!
Og så glade blir vi fordi vi alle er vinnere i triatlon!

Takk til alle som heiet underveis. Larvik er jo byen jeg gikk på videregående skole i og svømte mange år i. Flere kjente hadde stilt opp og jeg hørte navnet mitt både her og der. Det hjelper så innmari, dere ble sett!

Her med Andrea og Mia som begge debuterte med glans på triatlon i går.
Her med Andrea og Mia som begge debuterte med glans på triatlon i går.
Vinner av herreklassen ble Kjell-Richard Botten. Sammen fikk vi både blomster og premier fra 2XU.
Vinner av herreklassen ble Kjell-Richard Botten. Sammen fikk vi både blomster og premier fra 2XU.

Kristian og jeg suste rett fra pallen og videre i bryllup. Min faste fysioterapeut giftet seg i flotte omgivelser og vi rakk middagen med knappest mulig margin (men vi rakk den!). Kompresjonstøyet var selvfølgelig på under finstasen 🙂

Kjolen var heldigvis så lang at det gikk an å ha kompresjon under!
Kjolen var heldigvis så lang at det gikk an å ha kompresjon under!

Sterk rygg

Du kan forresten se video fra konkurransen og flere bilder fra Østlandsposten.

Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s