Ikke helt som planlagt

Jeg sitter på flyet til Barcelona. På søndag går nemlig Ironman 70.3 Barcelona av stabelen. Jeg skulle vært forventningsfull, klar for å konkurrere og sitret av glede over endelig å være tilbake i gamet.

Isteden sitter jeg her vel vitende at jeg ikke kommer til å fullføre søndagens konkurranse. Absolutt ikke moro, men strengt tatt helt nødvendig for å sikre at resten av sesongen går som planlagt.



Nåler, Graston og trykkbølge brukes i kampen mot skade.

Jeg har de siste to ukene slitt med en overbelastning i muskulaturen rundt kneet. Etter hvert også en irritasjon på patellarscenen. Det startet smått på Mallorca i påsken, men ga seg raskt. Da det kom tilbake i uke nummer to på årets andre Mallorca-tur var det grunn til å være vaktsom.

Daglige oppdateringer til både trener og fysioterapeut har vært nødvendig. Men smertebildet har vært vanskelig å følge, det har kommet og gått litt. Inntil for noen dager siden var jeg helt klar på at Barcelona kom til å gå fint. Men da smertene kom tilbake nok en gang ble beslutningen tatt om å rykke helt tilbake til start.

Det finnes nok av eksempler på dem som ikke har tatt hensyn til slike småskader og ødelagt seg ganske godt ved å gjennomføre i henhold til plan likevel. Jeg vil ikke bli endel av den triste statistikken. Derfor har jeg gjort det eneste lure, nemlig å avstå fra trening og konkurranse.



Det vil si stor grad av rehabtrening, liten eller ingen intensitetstrening og generelt mye hvile. 



Foamroll og terrorball brukes flittig, men ikke for mye. Dette er også belastende for muskulaturen!



I starten fikk jeg min dose katastrofetanker. Skulle nok en sesong gå fløyten? Er alt arbeidet jeg har gjort i vinter til ingen nytte?

Det tok ikke lang tid før jeg kom på bedre tanker. For målet i år er slett ikke å prestere godt i varmen på nasjonaldagen. Målet er lengre frem. Og for å komme dit er det et nødvendig valg å droppe denne konkurransen (eller deler av den). Hva er vel vitsen med å ødelegge et overbelastet kne ved å tvinge det gjennom en halv ironman nå? Starte sesongen med en liten, men raskt voksende fartsdump? Det eneste smarte å gjøre er å tenke på målet. På Norseman og Ø till Ø. Da ble valget latterlig enkelt.



Jeg er blitt god på å snu negative hendelser til noe positivt. Dette er bare en liten fartsdump for sesongstarten.


Litt surt er det selvfølgelig. Ganske mye egentlig. For jeg er sterkere, raskere og smidigere enn før.

Men jeg har funnet stor motivasjon i å glede meg over å skulle delta på svømmingen. Og kanskje deler av syklingen (ikke bestemt ennå). Få stille til start og kjenne på konkurransenerver og alt stresset en tidlig Ironman-start medbringer. 

Jeg gleder meg til å heie på Jon og Stian og se Team Smartfish Fuji vise seg frem i konkurranse. Det er også mange andre norske her som fortjener min solide heiing underveis.

Jeg ser også frem til å bli en mester i rehab og prehab. Djevelen ligger i detaljene og jeg har fått en god plan å følge fra min fysio hos Stabækklinikken.

Skade er noe jeg har blitt god på å få, men også god til å jobbe meg gjennom. Jeg vet at det hjelper å fokusere på alt jeg kan gjøre fremfor å henge meg fast i det som ikke går. Jeg kan svømme, sykle lett, trene styrke, fokusere på ting jeg normalt ikke har tid til, bli bedre på stabilitetsøvelser og jobbe mentalt mens ting går seg til.

Jeg er fortsatt tøffere enn toget og gleder meg til å få lokomotivet igang. Selv om avgangen fra perrongen blir noe utsatt!



Jon og jeg er lette å få øye på med lik bagasje og sterke farger. Her på Gardermoen i morges.


Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

2 thoughts on “Ikke helt som planlagt

  1. Hei,
    Takk for knall fin blogg. 👍🏻 Den blir hyppig lest og nærmest brukt som leksikon til tider.
    Har ett spørsmål angående knær. Du slet jo med det i mai leser jeg men gjennomfører Norseman til de grader i starten av august. Hvordan greide du å «redde» kneet fra totalhavari samtidig som du trente mye frem mot nxtri?
    Sliter selv med knærne (løpekne) men greier ikke å trene de opp igjen. Det går bra en stund etter avstand fra de verste langturene men faller fort tilbake hvis jeg faller for fristelsen til å ta på sekken og løpe langtur. Da er jeg tilbake der jeg var….
    Jeg prøver å jobbe mye med core/stabilitet samt skumrulle og terrorball som du kaller det. 😄

    Lykke til på Ö til Ö. 👍🏻

    1. Hei, og takk for så fin tilbakemelding! Jeg fulgte et åtte ukers styrketreningsprogram for å komme tilbake. Dessuten hadde jeg nesten fem uker uten løp/sykkel fra midten av mai. Kun litt ellipse, men da fikk jeg svømt, trent styrke og jobbet med core og mobilitet isteden. Norseman gikk veldig fint, og kneet er bra igjen nå. Har fått solid oppfølging av Kristoffer Torgersen hos Stabækklinikken, du kan jo kontakte han der for å se om han kan få deg på fote igjen også?
      For øvrig har jeg aldri løpt langt, mine langturer er på 10-15 km og skjer ikke ofte. I år har jeg hatt to turer på 21 km (to halvmaraton), men alt annet har vært godt under 15 kilometer. Til gjengjeld har jeg løpt etter HVER sykkeltur – 15-45 min. Det har vært veldig spesifikk trening som har gjort at jeg tross kort distanse har lært beina til å løpe mens de har vært slitne.
      Kari

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s