Kul overgangsøkt under Holmestrand Maraton

I går var det min tur til å teste hvordan det er å sykle fra Oslo til Holmestrand, for deretter å løpe halvmaratonet under Holmestrand Maraton. Det var akkurat passe krevende og en super overgangsøkt som egentlig passer for alle som vil teste kapasitet og grenser. En liten kamp mot klokka (og motvinden) for å rekke starten, men desto mer spesifikk triatlontrening! Faktisk frister det til gjentagelse, om enn ikke i med en gang. Beina var vonde og kroppen tom etter 4,5 time i hektisk aktivitet.

Jeg hadde egentlig trodd at kroppen ville stritte i mot og slå seg litt vrang. Den har hatt en lei tendens til å gjøre nettopp det før konkurranse. Men jeg sov faktisk syv timer i strekk og våknet før klokka ringte. Sekken med løpetøy (som jeg syklet med) og sykkelen var klargjort dagen i forveien. I hvert fall nesten, Kristian var snill og mekket det siste lille på min splitter nye Fuji Transonic 2.5 før avreise. Alt jeg trengte å gjøre var å spise havregrøten min og komme meg av sted. Syklet hjemmefra 0735 og møtte gutta fra teamet (+ noen flere) på Kaffebrenneriet i Sandvika rett før 08.

2,5 time hadde vi beregnet derfra, med innlagte stopp og eventuelle uhell. Men vinden var sterk og midt i mot. Gutta var dravillige, men jeg ønsket å holde meg i wattsone 2-3 og klarte ikke holde deres tempo der de dunket på i bakkene og sprintet på kommuneskilter underveis. Heldigvis roet de farten noe etter hvert, samtidig som de sendte bekymrede blikk mot klokka. Går dette fort nok?

Jeg var ganske sikker på at vi ville nå frem i tide, men innså at 1030-planen ble for ambisiøs i motvinden. Kristian passerte i Smartfish-ekspressen et sted etter Sande og heiet oss videre. Ikke langt igjen nå!

Klokken ble 10.42 før vi trillet rett inn i bua for henting av startnummer. 18 minutter er jo god tid?! Iskald beregning 🙂

Så kort tid før start var det heldigvis lite kø på do og jeg fikk skiftet raskt. Vått sykkeltøy ble byttet med tørt løpetøy. Men hva skulle jeg ha på meg? Været var overskyet og temperaturen kun seks grader. Valget falt på kompresjonsshorts, kompresjonssokker, tskjorte, buff i halsen, pannebånd og hansker. Hev i meg en Smartfish og ventet et par minutter på at Kristian skulle overta sykkel og sekk. Sammen med to barer, en flaske sportsdrikk og en flaske vann var det alt jeg spiste mellom frokost og løpestart. Noe i underkant av hva jeg bør ha i meg, ville det holde?

Stressa og sliten begynte jeg å fryse mens jeg ventet på Kristian. Fant ut at det var best å løpe med den florlette jakken Feather, fra Trimtex. Det skulle vise seg å bli et godt valg, for jeg hadde nok halvt frosset ihjel i bare tskjorte! Tenkte at jeg kunne ta den av etter noen runder, men beholdt den godt på hele veien. Det var kaldt i går!

Vel fremme ved start rakk jeg å si hei til gutta på laget, lett gjenkjennelige i sitt teamtøy. Lillesøster som løp sitt første halvmaraton fikk en klem og så gikk starten. Det var da jeg oppdaget at jeg var bak i feltet med 1.55-ballongen. Kanskje like greit, for da slapp jeg å stresse av gårde. Skulle jo løpe kontrollert og ha en fin reise, dette var den beste åpningen jeg kunne fått. Kø første kilometeren og så var det bare å springe i vei.

Selv om været var kaldt og vinden fortsatt blåste bra, var det ingenting å si på stemningen i Holmestrand. Det var heiarop og flagg og blide folk langs løypa. Som Holmestranding ble jeg ekstra glad for at byen viste seg fra en så fin side. Det var egentlig bare å la beina gå og nyte turen.

Som alltid var beina gode etter sykling. Det har aldri vært noe problem for meg. Jeg elsker å løpe etter sykkel. Den rolige starten kom godt med og det var ikke før halvveis i tredje runde (av fire) at jeg måtte jobbe for å holde steg og fart.

Klokka fortalte at jeg løp jevnt og trutt, godt i rute til målet om en kontrollert tur på 1.40. Tok det litt rolig i de tøffere partiene og lot beina flyte i de lettere strekkene. Rakk en slurk sportsdrikke på hver drikkestasjon. Fant en god rytme og koste meg. En etterlengtet følelse! Det er lenge siden jeg har fullført en konkurranse uten å hate syre og lure på hva i all verden jeg gjør dette for.

Begynte å plukke noen rygger mot slutten og kom faktisk i mål godt under målet, på 1.37:44. Rundt samme tid som i fjor, men med et mye bedre løp bak meg.

Vel i mål var jeg både uvel og vaklende. Hvem har vel sagt at et kontrollert løp ikke er vondt? Årets første langtur og årets første harde løpetur merkes. Faktisk løp jeg årets raskeste 5, 10 og 21 km i går. Etter å ha syklet nesten tre timer først!

Sånn sett kunne jeg ikke være annet enn meget fornøyd med resultatet.

At beina gjorde vondt henger kun sammen med at muskulaturen ikke er trent i denne farten og lengden ennå. Jeg har verken gjort intervalltrening eller tempodrag det siste året, så den muskulære tilpasningen er ikke helt på plass. Men det var en innmari god start på sesongen og et klart tegn på at vi er på rett vei i treningsarbeidet. Norseman kommer stadig nærmere og jeg gleder meg!

Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s