Full rulle på årets siste Nissemann

En solskinnsdag i Bergen og et halvt hundre triatleter dunker i vei innendørs? Jepp, det er Nissemann.

Sola skinte fra blå himmel og jeg så ikke snurten av verken nisser eller troll da sesongens siste Nissemann gikk av stabelen i Bergen på lørdag. Rundt 50 blide triatleter hadde riktignok funnet veien til studentsenteret for å tilbringe store deler av formiddagen innendørs i finværet. Her hadde de nemlig anledning til å svømme 75 minutter, sykle tøffe intervaller i over to timer og avslutte dagen med en 12 kilometers løpetur. For moro skyld!

Lite å si på humøret til morgenkvikke BTC-jenter! Svømming er jo gøy 🙂

Nissemann arrangeres en gang i måneden mellom november og mars av Bergen Triathlon Club. Arrangementet har holdt det gående i seks år og er blitt veldig populært. Da jeg pent spurte om å få bli med fikk jeg beskjed om å melde meg på raskt. «Kun 50 plasser er tilgjengelige.» Åja, men da har jeg god tid, tenkte jeg.

Men disse vestlendingene er glade i trening har jeg skjønt, det var nok bare solas svipptur som gjorde at spinningsalen ikke var fullbooket denne lørdagen.

Gjør hva du vil, så hardt som du vil.

Det er altså mottoet for dagen. For selv om det var oppsatt plan for både svømming, sykkel og løp står man helt fritt til å kjøre sitt eget opplegg i løpet av Nissemann. Poenget er å samles. Bli inspirert og motivert av de andre. Som jentene sa i garderoben etterpå: Vi hadde aldri lagt ut på tre økter og nesten fem timer på egenhånd. Det er samholdet og inspirasjonen som frister.

Klar beskjed til de oppmøtte. De kunne dog svømt dobbelt så langt om de bare hadde lært seg hvordan man gjennomfører effektiv svømmetrening 🙂

Bassenget kokte da jeg ankom i 9-tiden lørdag morgen. Det blir sånn med 10 personer i hver bane. Felles program samt noen kjøreregler for bassenget var skrevet opp på tavlen. Som de fleste andre triatleter i basseng har også BTC mye å hente på å korte ned pause på svømmetrening. Jeg fikk imidlertid lite gehør for mine råd om å ta maks 20 sekunder pause på hovedserien 8x200m. Jaja, kan vel ikke redde alle 😉 Selv rakk jeg 2000 meter på 31 minutter, 10×200 rolig med start on 3.05.

Praten gikk ivrig i garderoben mens vi kjapt skiftet til sykkeltøy. 20 minutter senere satt vi på hver vår spinningsykkel. De fleste hadde både matposer og x antall drikkeflasker med seg. Varmt og svett skulle det bli!

Sykkelsjefen selv var Stephen Williams. Han loset oss gjennom en lang og hard intervalløkt. En slags pyramide på 4-8-12-16-20-12-8-8 min sto på planen. Mer rekker du rett og slett ikke i løpet av 135 minutter!

Stemningen var veldig god og det gikk overraskende fort der inne. Svetten silte og når vinneren av den høyst uformelle konkurransen «Man River» skulle kåres var det faktisk jeg som stakk av med seieren. Aldri før hadde en dame vunnet prisen for den som laget størst vanndam under seg!

En smule dehydrert og sliten var jeg klar for løping. Sola hadde ikke gått sin vei, men tok blidt i mot oss der vi tumlet ut en etter en for oppstilling i solveggen. Rolig tempo og en ganske flat løype ble jeg lovet. Bergenserne har nok en litt annen oppfatning enn meg om begge deler.

Fant meg etter hvert en fin gruppe å løpe med. Passerte is-spisende solslikkere ved AdO Arena og nøt de varme strålene selv. Brettet opp ermene og koste meg de seks km innover (og oppover!) langs Svartediket til Isdalen før retur. En drøy time tok det og en særs sliten men desto blidere jente var klar for dusjen og en matbit.

Kan ikke annet enn å si tusen takk til BTC for at jeg fikk være flue på veggen (om enn en meget aktiv en!). For en glimrende måte å samle klubbens medlemmer gjennom en tung og mørk vintersesong! Absolutt verdt å ta med seg videre til andre klubber. Dette er i hvertfall noe jeg savner. Å få trent sammen med noen på denne måten gir en helt annen opplevelse enn å pushe meter og watt mutters alene. Dessuten passer det for alle!

Og selv om regnet såklart pøste ned på søndagen håper jeg det blir gjensyn med Bergen om ikke så lenge. Det var uansett en fin anledning til å ta Ado Arena i nærmere øyesyn. Jepp, jeg skjønner hvorfor vestlendingene er suverene i triatlon!

Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s