Viljen vant til slutt!

Det overrasker meg stadig hva kroppen får til. Med rett fokus og målet klart i sikte kan man faktisk få til det utroligste. Som i går, da jeg med blytunge bein nok en gang skulle gjennomføre en monsterdag. Jeg var så sliten etter torsdagens tre tøffe økter at fredagen ble helt treningsfri. Den rolige planlagte svømmeøkta ble droppet til fordel for hvile, tid med familien og en sjelden tur innom frisøren av alle ting. Likevel hang det godt igjen da jeg våknet lørdag morgen. Hard svømming, hard sykling og overgang løp – nei, det fristet ikke så veldig.

Vurderte et lite sekund å flytte hardkjøret til søndagen (i dag), men fant trøst i at jeg kunne hvile mellom svøm og sykkel. Det var nok til å få meg i gang, og etter 15 min med foamroll og tøying kjentes ikke kroppen så verst ut heller. Omelett, bacon og to gode brødskiver med mandelsmør hjalp på. 20 min med landoppvarming ved bassenget og jeg var så klar som jeg skulle bli denne dagen. «Kjør hardt, du kan hvile fortjent etterpå», var beskjeden jeg ga meg selv. Og ja, det smaker utrolig mye bedre med hvile etter å ha gjennomført en bra økt! Ikke bare fysisk, men mentalt. Det var ikke lett, men jeg kom meg gjennom 5000m (hvorav 2400 på terskel) på 1.15 i svømmetid. Slett ikke verst! Vel hjemme ble det en stor lunsj med bananpannekaker før jeg hoppet inn under dyna en time. Bokstavelig talt, for det ble ikke mye søvn under der! Sliten kropp ristet i vei, men noe hvile må det ha blitt.

Hadde mest lyst til å avlyse dagens tøffeste økt, nemlig 6×10 min på terskel på rulla med styrketråkk og tempo. Men planen var satt og jeg gikk som en robot inn på badet for å skifte. Fem minutter senere satt jeg på rulla.

Hadde aldri trodd at jeg skulle klare å gjennomføre denne økta. Blytunge bein som knapt ville gå og en sliten kropp etter svømmetrening innfant seg på rulla med sola flommende inn fra et vidåpent vindu. Mens alle andre skulle kosesykle i sola, hadde jeg monsterintervallene på rulle – inne! Jaja, jeg kunne i det minste sykle i kort-kort og opparbeide meg et aldri så lite skille der jeg satt. Sliten som jeg var, sleit jeg litt med å holde konsentrasjon og fokus, men klarte på et vis å holde det gående gjennom alle seks rundene. Låra kjentes ut som de skulle sprenges og jeg sneiet innom på tanken om å gi meg etter tre, men kom på at Norseman ikke nøyer seg med halvparten. Det er all in. You better give it your best shot! Dream big. På rulle i solskinnet Humøret mitt steg proporsjonalt med mestringsfølelsen utover i økta. Etter fire runder gikk det opp for meg at jeg kom til å klare det. Det ga meg nok motivasjon til å holde det gående. Begynte å glede meg til å løpe. Ute. I sola!

Vips var de to timene over og jeg sprintet innom dusjen på vei ut døra. Jeg elsker å løpe etter å ha syklet, men her var jeg skeptisk. Hadde jo nettopp gjennomført en av de tyngste øktene mine, ville beina funke?

500 meter nedi veien fikk jeg svaret. Løp med lette steg i høyere fart enn jeg pleier, og pulsen var fin. For første gang på en overgangsøkt viste klokka meg «Restitusjonssjekk BRA»!

Det ble ti gode kilometer før jeg glad, men utslitt kunne hive i meg tidenes største porsjon med nachos. Med bein som knapt ville bære meg kunne jeg nok en gang konstatere at joda, du klarer det meste om du bare vil.

Og at noen ganger er det best å hvile litt ekstra, slik at du kan gjennomføre de øktene som faktisk betyr noe på best mulig måte.

Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s