Seier og ny rekord på Ringshaugsvømmen!

Det er lenge siden jeg har dratt i land en seier. Jeg hadde nesten glemt hvordan det føltes. Men på tirsdag var det tid for å kjenne den supergode gleden igjen. Da kom jeg først i mål av alle på Ringshaugsvømmen. Nesten ett minutt foran beste herre. I tillegg ble det ny damerekord med tre solide minutter. Og jeg hadde følge av 45 andre, ny deltakerrekord og 20 flere enn «normalt» i følge arrangøren. Open water konkurranser er på full fart inn!

Deltagerrekord i RIngshaugsvømmen
Aldri før har så mange stilt til start på den 2,4 km lange Ringshaugsvømmen ved Tønsberg.

Konkurransen foregikk ved Tønsberg og ble arrangert av Tønsberg Triathlonklubb. For åttende år på rad skulle de påmeldte bli sluppet av fra båt 2400 meter (i følge arrangøren, klokka mi viste 2600m) fra land og svømme seg inn til Ringshaugstranden.

Løypekartet for distansen. Kun en bøye, men når vi navigerer langs land så trengs det egentlig ikke mer.
Løypekartet for distansen. Kun en bøye, men når vi navigerer langs land så trengs det egentlig ikke mer.

Det var kaldt da vi ankom Ringshaug. Vind og en del bølger, men mye mindre sjø enn vi hadde på Ulvøen Rundt. På med våtdrakt (den er tross alt varm!) og alt jeg hadde av klær. Genser, jakke, vest og caps. Irriterte meg over at jeg hadde glemt buffen hjemme, for dette var kaldt. Prøvde å få noen triks ut av erfarne Bjørn Skollerud, og han delte villig vekk: «Du skjønner det når du setter i gang».

En glad gjeng før start, spente og litt kalde men i veldig godt humør!
En glad gjeng før start, spente og litt kalde men i veldig godt humør!

Etter hvert kom det noen tilskuere også, og vips var det på tide å gå om bord i båtene som skulle frakte oss til start. En redningskøyte og to fritidsbåter i tillegg til to kajakker som skulle følge oss innover igjen. Det var ganske kaldt der vi satt tett på båten. Alle klær og sko måtte være igjen på land, derfor ble det heller ingen bilder herfra. Neste gang skal jeg prøve å huske å ta med meg Safer Swimmer-bøya mi, da kunne jeg svømt med mobilen tilbake til start 🙂 Heldigvis løyet vinden godt og det var fine forhold da vi nærmet oss start.

Planen min var å følge Bjørn innover, men da starten gikk så jeg at han hadde plassert seg 20 meter nærmere land enn meg. Søren! Jeg hadde ikke fulgt med i timen. Dermed måtte jeg kjempe med dårligere svømmere som gjerne gjør det bra de første 100-200 meterne, dessverre i helt feil retning. Heldigvis hadde Jon nylig lært meg å «ligge tungt i vannet». Så da de ville svømme utover og over meg (helt feil vei forresten!), lå jeg der og lot meg ikke rikke. Isteden måtte de vike og jeg kunne svømme innover i riktig retning. Da hadde Bjørn og et par andre fått drøye 50 meter forsprang allerede. Her kunne jeg fått lett panikk (jeg ville jo vinne), men jeg valgte å fokusere på teknikk. Strekk langt frem, kom deg over taket, skyv bakover og bruk beina. Hold rytmen. Repeat.

Sakte men sikkert dro jeg innpå. Etter 500 meter var jeg hakk i hæl og visste jeg hadde høyest fart. Skrudde opp enda et hakk i det jeg passerte og la meg i front. Det gjelder å rykke med en gang, sant?

Problemet med å ligge først er jo selvsagt at jeg da må navigere helt selv. I tillegg fikk jeg en følgebåt på siden av meg og delvis foran meg. På et tidspunkt måtte jeg faktisk rope til kapteinen at han var i veien. «Jeg ser ingenting!». Jeg stoler sjelden på at noen andre svømmer (eller kjører) riktig, så jeg ville ha god sikt selv. Han tok hintet og flyttet seg. Nå er jeg veldig glad for følgebåter altså, men når jeg svømmer hardt liker jeg verken å bli forstyrret av bølgene fra dem eller å puste inn gassen fra drivstoffet de bruker. Så er det sagt 🙂

(Har du lyst til å gjøre en open water konkurranse? Det er fortsatt mulig å melde seg på Tjuvholmen Rundt på lørdag!)

Den ene bøya som var satt opp kom liksom aldri nærmere. Men plutselig var den der, bare noen hundre meter unna. Samtidig som jeg kjente at farten krevde sitt, skimtet jeg Bjørn 50 meter bak og litt til siden. Ga meg selv 200 meter med litt roligere i2-fart og sparte noen krefter på det. Merket meg at han ikke tok innpå bakfra, men man kan jo aldri være sikker før målet er nådd.

Bestemte meg for at jeg hadde skikkelig lyst til å vinne dette racet. Alt hadde jo stemt så godt, hvorfor skulle jeg gi meg nå? Det ble til at jeg trosset begynnende krampe i triceps og la inn det siste giret de 700 meterne som gjensto til mål. «Strekk ut, kom over taket, bruk beina.» Teknikk, teknikk, teknikk. Det er det som redder deg når du er sliten. Jeg skjøt fart på nytt og håpet det ville holde.

Endelig kom Tønsberg Triathlonklubbs faner godt til syne i horisonten. Jeg navigerte brått rundt en flytebrygge og så var det bare å sprinte de siste 100 meterne til mål. «Løpe» opp de fire trappetrinnene og rope ut «nummer 7». Jeg var først, og jeg var ferdig! Litt forfjamset fikk tilskuerne med seg at det var en dame som sto der (alltid like moro). Jeg var mer opptatt av at arrangørens digitale klokke viste 29 minutter, noe som hadde vært en kanonbra tid. Men akk, det måtte legges til tre minutter siden vi startet 17.57 istedenfor 18.00. Jaja, ny damerekord var moro å få med seg!

Takk for fighten Bjørn!
Takk for fighten Bjørn!

Mens jeg sto der for å få pusten igjen (2400 meter på 32.25 er hardt!) og kontroll på tricepskrampene, kom Bjørn settende i stor fart. 33.15 og bra innsats på ham. Jeg karret meg uti vannet for å gjøre utsvømming mens vi ventet på resten av gjengen. Armene ville knapt rettes ut, så det var godt å få gjort noen hundre meter der og da.

Pallen for damer så slik ut. Meg på første, Jorid Aasbø (t.h) på andre og Cesilie Skollerud på tredje. Foto: May Britt Sørensen
Pallen for damer så slik ut. Meg på første, Jorid Aasbø (t.h) på andre og Cesilie Skollerud på tredje. Foto: May Britt Sørensen

Sola kom frem for å hilse oss i mål og vinden var nesten borte da vi fornøyde, slitne og sultne startet pølsefesten etterpå. Takk for et supert arrangement, takk til sporty og veldig hyggelige deltagere og en spesiell takk til Bjørn og Cesilie Skollerud som disket opp med varm te og nydelig iskrem før jeg satte kursen med Smartfish-ekspressen tilbake til Oslo.

For spesielt interesserte kan jeg opplyse om at 32.25 på 2400 meter er en snittfart på 1.21 per 100. Klokka mi (Polar v800) viste 2620 svømte meter, men den har vist seg å være ganske så meterkåt. Om den distansen stemmer så var snittfarten i så fall 1.15 per 100 (!).

Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

4 thoughts on “Seier og ny rekord på Ringshaugsvømmen!

  1. Hei! Jeg har akkurat begynt å svømme og har vært et par turer på dypt vann uten følgebåt, noe som i grunn er ganske teit. Fungerer Safer-swimmer bøya så bra at man kan legge ut på «langtur» uten følge? Bruker du den noe særlig eller blir det ikke til at men bruker den selv om man har den? Turid

    1. Hei! Jeg har akkurat fått min. Men den er lett å svømme med og gjør at du synes i vannet når du svømmer. Den er ikke en livbøye! Meningen er at du skal synes godt slik at svømmeturen blir tryggere. Dessuten kan du ha mobil/mat/drikke oppi den, og på den måten legge ut på langtur med påfyll. Jeg anbefaler aldri å legge ut på open water tur alene. Uansett, bøye eller ikke.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s