Har jeg uflaks skrevet i panna eller? Nå har jeg søren meg klart å skade meg igjen. Det fallet på siste løpedel under NM Duathlon forrige helg var visst verre enn antatt. Kald muskulatur etter en drøy time på sykkel i iskaldt regn er oppskrift på trøbbel når den samme muskulaturen utsettes for traume – som ved et fall som treffer rett på festet til gastrocnemius øverst på utsiden av leggen.

Umiddelbart ble leggen stiv, men den funket fint å løpe med ut konkurransen. Litt blod gjør vel ingenting, tenkte jeg. Kompresjonssokker fikser sikkert hevelsen…

Løpingen har også fungert i etterkant, med blant annet pers på intervaller og vo2-Max test. Men det har murret og vært stivt mellom slagene. I går sa det brått stopp under trening. Krykker og kompresjon måtte til for at jeg i det hele tatt skulle bevege meg.

Nå har jeg vært hos min fysio hos Stabækklinikken. MR er bestilt og tas i morgen. Så får vi se om det er beinet og/eller muskelfestet som har fått kjørt seg. Er jeg heldig er jeg tilbake i trening om en drøy uke. Noe annet tør jeg ikke tenke på egentlig. Er det mulig liksom!? Beste sesongoppkjøringen noensinne og så skal det ryke helt på tampen? Nei, krysser fingrene for at det gjør mer vondt enn det faltisk er.