Egentlig skulle jeg løpe til skolen i morges. De 10 km ville vært en god transportøkt når resten av dagen skulle tilbringes på skolebenken. I steden prioriterte jeg søvn (satte ikke vekkerklokke, og klarte faktisk å sove til 0730!). Det skulle vise seg å være smart, for på NIH skulle vi teste VO2-Max, og da var det jeg som ble den heldige i vår gruppe 🙂 Det er jo helt gull å få teste både laktatprofil og oksygenopptak på et av landets beste testsenter!

Lunsjpausen ble tilbrakt i sola med beina høyt for anledningen. Jeg kjente meg ok, men noe sliten etter ukas hardkjør (jeg perset jo blant annet på 10km intervaller på onsdag). Gårsdagen var jeg helt sprengt og klarte såvidt komme meg gjennom 5000 rolige meter på Frognerbadet.

Men – jeg var klar for å teste! Sist jeg testet VO2-Max var hos Tom Remman og fremgangsmåten var veldig annerledes enn i dag. Denne gangen fulgte vi standard NIH-protokoll. Først laktatprofil (med o2-opptak underveis), deretter oksygenopptak (maxtest).

Mølla var innstilt på 5,3 % stigning hele veien. På laktatprofilen økte farten hvert femte minutt (etter 10 min oppvarming), så ble det stikk i fingeren og måling mellom hver runde. Jeg endte opp med å løpe de siste fem min på 12,5 km/t, da var oksygenopptaket 57,5, allerede godt over sist måling av VO2-Max (56,3).

Seks minutter rolig gange fikk jeg etter laktattestingen før makstesten startet. Etter ukas innsats og 35 min jobbing på bra puls på første test, var jeg nok litt mer sliten enn jeg trodde. Det tok ikke mer enn fire minutter før jeg måtte vise en flat hånd (signaliserer hold samme fart – fremfor tommel opp) da tester Ove Sollie spurte om farten skulle økes. 14,5 på 5,3 % stigning var mer enn nok for meg.

Holdt vel ut i to minutter på denne farten, og fikk et resultat på maksimalt oksygenopptak på 61,1! Til tross for at jeg har mye muskler og veide 64,20 kg da testen ble gjort 🙂

Kjempefornøyd jeg! Sollie mente jeg viste tegn på ikke helt restituert form, og at jeg kunne prestert bedre med mer opplagt kropp. Da jeg la ut på to timers sykkeltur etter åtte timer på skolen, skjønte jeg hva han mente. Sliten kropp bare måtte ha sukker på Brekke-kiosken, og det etter bare 80 min på sykkelen.

Godteriet hjalp og vel hjemme har jeg nå god tid til å gå gjennom alle dataene fra testen, skrevet på tavla av mine klassekamerater!