Den indre kampen er den jeg helst vil vinne. Å vinne over meg selv er den største seieren. Nettopp dette har jeg jobbet med de siste ukene – med tøffe økter og mange mentale fighter. Jeg har trent på å vinne over meg selv, pushe videre når hodet sier stopp og fullføre med smerte og kramper. I dag ga det veldige resultater. I dag løp jeg for første gang 10 km intervaller på en snittfart under 4.00. Hurra!!!
Det er så utrolig godt å vite at alle mine løpeøkter gjennom vinteren og våren gir resultater. Jeg har økt løpemengden med nesten 50 % sammenlignet med i fjor. Risikoen for skade har vært stor. Men ved å ha mange korte økter, øke belastningen og farten sakte, men sikkert, ser det ut til at vi har kommet i mål med alt i behold.
Jeg har til og med gitt litt blaffen i å holde meg i intensitetssone 3 (i3) på intervallene de siste seks ukene. I stedet har jeg hørt på min foreleser Halvor Lauvstad. Han sa for et par måneder siden at jeg måtte løpe hardere. Fortere og hardere. «Glem pulsen – du trenger muskulær tilpasning». Hvis målet er å løpe under 40 (og det er det jo), så må intervallene løpes i den farten! Jeg har nærmet meg for hver økt. 4.17-snitt, 4.15, 4.10 og plutselig! I dag var jeg nede på 3.58. I snitt! 🙂
Så overrasket ble jeg at jeg var sikker på at klokka mi hadde fått solstikk på den første av tre 2km-intervaller. Den viste nemlig at jeg løp den på 7.56. Pulsen var høy (177 i snitt) men beina fine. 90 sek pause og på’n igjen. Bam! 7.58. Bam! 8.00, fortsatt med snittpuls på 180 men lette bein og god teknikk. 90 sek pause. Deretter fire flotte kilometere (4x1km) på 3.57, 3.54, 3.58, 3.55 (1 min pause mellom hver). Mine første 10 km under 40min på intervaller!
Hva hadde så klokka å si om dagens økt? Joda, dommen fra Polar V800 var klar: «For en økt! Du forbedret det muskulære nervesystemet ditt og økte toppfarten din. Det gjør deg mer effektiv. Denne treningen gjorde deg også i bedre stand til å tåle trøtthet.»
Så det så! Og om ikke det var nok, så fikk jeg denne beskjeden på skjermen til å kose meg med:
Det var ikke annet å gjøre enn å ta et par utrolig slitne legger med til massøren min Sara for en skikkelig oppmykning. Ouch!
massasjen blir så mye bedre når du har en slik økt i bena;) du er flink Kari! dette blir veldig bra:) gleder meg til å følge deg videre, selv om det blir bra sørlandet!
Takk Julie! Er du ferdig i Oslo altså? Tilbake til Sørlandet på fast basis? Kjipern isåfall! Hadde sett frem til noen turer i sommer 🙂
Jeg flytter ned om 2 uker og da blir jeg nok der 😉 alt avhenger av jobbmulighetene, men er jo blitt så glad i sørlandet!:) hvis du skal være noen dager ekstra etter Hove så kan vi jo få til en lett sykkeltur kanskje?:)