Tradisjonen tro står det minst én skikkelig bricksession på mitt program på treningsleir. Denne gang var det fire runder med 10km sykkel + 3km løp jeg skulle gjennom. Ingen pause mellom rundene og hver runde skulle gå litt fortere og hardere enn den forrige. Startet på i2 og avslutter på i4-5. Fra 150-180 i puls på løp og fra 130-160 på sykkel.

Nytt av året var den ekstra kilometeren på løp, tidligere har jeg kun hatt 2km intervaller. Jeg var spent på hvordan det ville slå ut, men jeg har jo løpt mye mer de siste månedene enn noen gang før. Om det noen gang skulle funke måtte det jo være nå!

Jeg har blitt veldig glad i mine Salming Speed, og hadde oransje hurtiglisser for anledningen. Skoene gir meg det lille ekstra. Lav dropp og ekstremt lette, med god respons i sålen. De får meg opp og frem, jeg løper enkelt og greit bedre med dem på.

Sykkeldelen var forholdsvis enkel. Jeg syklet mot Sa Pobla og snudde etter fem km. Hadde for første gang triskoene PÅ sykkelen, og plundret litt på hver runde med dette. Men progresjonen i puls var som den skulle utover. Jeg trives særs godt på min Fuji Norcom Straight 1.3. Den er trygg, stabil og rask. For første gang ligger jeg i bøylen i svinger og rundkjøringer 🙂 Her er et bilde fra en tidligere tur her på Mallorca.

Løpingen er det jeg må jobbe mest med og igår var det «all in». Egentlig åpnet jeg litt for hardt, med lav i3-puls allerede på slutten av første draget. Tenkte i mitt stille sinn at dette kommer aldri til å holde helt inn.

Heldigvis tok jeg feil. Jeg fikk til en god progresjon i både fart og puls gjennom alle de fire 3km-rundene. Klatret litt i puls hver gang og løp nesten halvannet minutt raskere på siste runden enn første. Fra 4.30-fart på første km til 3.55 på siste, det begynner jo faktisk å ligne noe. Lenge siden jeg har løpt 12km på 51 min. Faktisk så har det vel aldri skjedd før!

Underveis fikk jeg forresten i meg to flasker 750ml sportsdrikk (Nutrixxion) og en gel. Spiste en stor frokost to timer før økta og løp rett fra dusjen til lunsjbuffeten. Nam!

Overgangene gikk ganske greit, med unntak av dette med å få på meg skoene da. Skal ut på tur igjen allerede idag, så da skal jeg øve, øve og øve litt til. Eneste måten å bli bedre på!

Å fullføre en slik økt gir meg enorm mestringsfølelse. Som sagt trodde jeg ikke det skulle holde inn, og jeg presset meg gjennom mentalt og fysisk. Siste kilometer gikk kun på viljen. En kamp mellom kropp og sinn. Jeg jobbet med ting som definitivt kommer opp under senere konkurranser. Det gir meg nødvendig erfaring på hvordan jeg skal gå frem mentalt underveis. I can do it!

Ja, jeg ble sliten. Ja, det gjorde vondt. Og ja, jeg fikk krampe av å gå opp fortauskanter resten av dagen. Ville jeg gjort det igjen? Jepp! Dette er slike økter jeg digger 🙂 Takk til Kristian og Magnus som sørget for at sykkelen hadde full drikkeflaske hele veien og holdt den provisoriske skiftesonen fri for fremmedlegemer og nysgjerrige turister. De holdt ut like lenge som meg (2 timer totalt) – ingen dårlig heiagjeng!