Solskinn og smil under Wings For Life

Søndag var en flott dag på alle måter i Stavanger. Rogalandsværet viste seg fra sin beste side. Solskinn og lite vind. Jeg var glad jeg hadde smurt ansiktet godt med solkrem før start! Beina var lette å løpe med og Eline var i godt humør.

Her er det Trude, meg, Eline og Anna som gleder oss til start.
Her er det Trude, meg, Eline og Anna som gleder oss til start.

Det var for øvrig alle andre også, hvem blir vel ikke glade av å kunne løpe for en god sak – nemlig forskning på ryggmargsskader. Til sammen ble det samlet inn tre millioner euro – hele 25 millioner kroner – som går uavkortet til dette formålet.

Vi fikk ikke tatt bilde med Aksel (Lund Svindal) men hva gjør vel det når vi kan ha bilde av oss selv? Spente før start!
Vi fikk ikke tatt bilde med Aksel (Lund Svindal) men hva gjør vel det når vi kan ha bilde av oss selv? Spente før start!

Målet før start var å klare 22 km. Da måtte vi holde en snittfart på 5.13. Jeg fikk klar beskjed fra Eline om å være streng med henne og holde igjen i starten. «Jeg kommer til å sprekke, skjønner du!». Jeg tok oppgaven som ledsager alvorlig og lovet å gjøre mitt beste. Åpningsfart ble bestemt til 5.20-30, jeg mente det ville være lurt for å bli varme og heller øke etter hvert. «Men er du sikker på at vi klarer å løpe fort nok da?» Eline var usikker.

Slik så den altså ut, the Catcher Car. Målstreken som kom bakfra. Morsomt konsept!
Slik så den altså ut, the Catcher Car. Målstreken som kom bakfra. Morsomt konsept!

Hun pleier å åpne hardt – og pleier å sprekke. Det merket jeg ganske raskt, da hun la ut i en fart på 4.46 først km. En smule under hva jeg ville anbefalt. «Nå må du holde igjen Eline», sa jeg vel hver tiende meter i starten. Men Eline forsikret at beina var gode og at det kjentes ok ut. Jeg holdt oss nok litt igjen likevel, men det gikk bra unna.

Her passerer vi 4kilometer i fint driv. Topp stemning :-)
Her passerer vi 4kilometer i fint driv. Topp stemning 🙂

Etter åtte kilometer hadde vi fortsatt høyere fart enn avtalt og ble enige om at ok, da holder vi oss her. Første mila ble passert på rett under 48 minutter. I denne videoen kan du se hvordan Eline løper FORAN meg! (velg Update nr 6 fra Norway).

Jobben som ledsager for en blind var noe jeg hadde gruet meg til. For tenk om jeg fikk Eline til å falle, miste balansen, skade seg? Heldigvis er Eline rutinert og roet meg ned. «Dette går helt fint», sa hun. «Bare hold deg tett inntil så jeg vet hvor du er». Som sagt så gjort. Vi løp og smådultet borti hverandre, men jeg synes faktisk vi klarte oss veldig fint. Jeg merket ikke at vi var i veien for andre løpere, og til og med drikkestasjonene gikk helt greit. Litt kludring, men vi fikk i oss et stort beger Red Bull hver ved hver stasjon. Det var godt i varmen!

Gels og Red Bull måtte til underveis.
Gels og Red Bull måtte til underveis.

Frem til 15 kilometer klarte vi oss strålende. Jeg lå komfortabelt i sone 1, Eline hadde nok en god del høyere puls. Herfra fikk jeg øvd på mine gryende PT-egenskaper! Motiverte, instruerte og så løp vi videre. Rundt 15 km løsnet lissene mine (selv om jeg hadde dobbelknute!). Heldigvis løp Anna Ryymin rett bak oss og overtok Eline de 100 meterne frem til drikkestasjonen, mens jeg knøt og løp i full fart for å ta dem igjen. Puh!

Ved 18 kilometer måtte vi ta en gåpause for å drikke og spise litt, før vi satte inn i mer kupert terreng. Eline var sliten, men vi hadde fortsatt et snitt på godt under 5.00-fart, og lå an til å kanskje kunne klare 30 km – om vi la godvilja til. Det skulle imidlertid holde hardt mot slutten. Målet ble satt til 25km. Halvmaraton ble passert på 1.43 høy – bare tre/fire minutter over Elines personlige rekord på distansen. Hun er sterk! (Men har nok litt å lære om å roe ned åpningsfarten). Derfra og inn ble det en kamp for å komme videre. Se fremover (ikke ned), frem med hofta (ikke sitt), slapp av i skuldrene. Jeg pratet og pratet, Eline løp og løp. Sammen var vi et bra team som plukket kilometer og rygger.

Endelig i mål. Her ved drikkestasjonen mellom 25 og 26 kilometer hvor vi ventet en god stund på buss tilbake til stadion. Flaks at det var sol! Hadde vært iskaldt i regn...
Endelig i mål. Her ved drikkestasjonen mellom 25 og 26 kilometer hvor vi ventet en god stund på buss tilbake til stadion. Flaks at det var sol! Hadde vært iskaldt i regn…

Ved passering 25 km fortalte sekundanten at Catcher Car (altså målstreken) bare var 200 meter bak oss, og at den holdt ca samme fart som oss. Vi går for 26 km! beordret jeg. Eline lystret og fant motivasjon i en siste langspurt. Hånd i hånd løp vi de siste 500 meterne så fort beina hennes klarte. Siste kilometeren gikk faktisk så fort som 4.48, etter flere runder på 5.20. Det var herlig å rekke frem til 26-merket like før bilen passerte. Vi klarte det!

Takk for en super dag i Stavanger. Heldige med været og heldige med menneskene. Det er utrolig hva vi får til hvis vi bare jobber sammen. Håper at så mange som mulig av dere blir med neste år! Datoen er 3.mai 2015, sted blir annonsert senere. Alt om løpet, hvor langt folk løp, hvor fort de løp og hvor mye penger vi samlet inn – du finner informasjon her!

IMG_7823

 

 

Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

One thought on “Solskinn og smil under Wings For Life

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s