Jepp. Da er jeg ferdig med en økt på spinningsykkelen etter en tøff dag i Holmestrand. Sliten og med en dårlig løpsopplevelse i kroppen. Da gjelder det å trekke frem de positive tingene. Og det er jeg blitt ganske god på 🙂

1. Kroppen tåler mer enn jeg tror. Etter at magen slo krøll på seg etter 10km ble det 7 tunge km. Men da det ga seg litt på siste runden kunne jeg trykke på igjen. Siste kilometerne gikk på 4.40, 4.33 og 4.27. Its all in my head!

2. Heiagjeng hjelper. Jeg hadde mamma, søster og flere andre som heiet underveis. Tanken på å komme til mål var det som fikk meg rundt. Kunne jo ikke skuffe «gjengen»! Da jeg stoppet hos mamma og Ingrid etter tre runder med det som kjentes ut som sting både i hjertet og magen, var jeg egentlig klar for å gi meg.

Ingrid (søsteren min) derimot hadde andre planer. «Du skal ikke prøve å gå litt da?». Det var nok motivasjon for meg. At hun heiet meg videre, ikke godtok min resignasjon. Det fikk meg på bedre tanker. «Ok, jeg tar det som mental trening,» svarte jeg. Og satte opp farten 🙂 Her ser du forresten løpsutviklingen min.

3. Jeg fikk medalje! Den var jo super å ha. Tenk om jeg hadde kommet hjem uten. Nå har jeg er bevis på at jeg kjempet meg gjennom. Kryss i taket. Ingen DNF her i huset. Det godtas bare ikke.

4. Jeg fikk en kjempebra treningsøkt. Ingen bortkastede kilometer her. At jeg kom meg på sykkelen etterpå var bonus. Kroppen kommer til å takke meg i morgen når svømming og sykkel står på programmet.

5. Jeg lærte masse.

Nok en gang startet jeg for hardt. Selv om jeg holdt igjen, gikk første km på 4.22. Planen var 4.40.
Jeg hadde også på meg for mye tøy (men det var bare to grader!). Endte opp med å kaste vesten (i armene til mamma) etter seks km. Da var jeg allerede svett og veldig varm. Må tåle å fryse litt i starten tydeligvis.
Styrketrening to dager før løp passer dårlig for min kropp. Det er ikke godt å løpe halvmaraton med stinne bein.
Jeg hadde nok energi underveis. En gel er nok 🙂
Det er en krig der inne. Kroppen gjør som hodet sier. Jeg må bare jobbe mer med den biten.

Her er forresten et bilde av Eline Øidvin og meg før start. Eline er så godt som helt blind og løper med guide. Om fire små uker skal vi løpe Wings For Life i Stavanger sammen! Eline fullførte maraton idag på 3.52 (hun har pers på 3.37). Hun er rå!