I dag hadde jeg litt av et gjennombrudd på sykkel. Kan det være slik at veien har blitt slakere og mindre svingete siden i fjor? Det var nemlig slik det føltes på tur i dag. Faktisk var det litt av en åpenbaring.

Nå skjønner jeg hvorfor folk har irritert seg over meg og himlet med øya. Når jeg har trukket meg i det jeg har oppfattet som kjempesvinger. I dag hadde jeg nemlig på meg deres briller. Det var jo ingen svinger der! Hva var det da å være redd for?

Hvordan kan jeg ha vært redd for den «svingen»? Det var jo knapt en kurve. Og hva med DEN?? Var det i hele tatt en sving? Og hva med den bakken. Her lurte jeg på om bremsene ville holde i fjor, men nå var det bare å rulle ned.

Bakken det handler om satte jeg ny pers på sensommeren i fjor. Da var jeg storfornøyd og feiret med is etter å ha jobbet tiden ned med nesten 30 sekunder i løpet av sommeren. I dag – på årets første tur i bakken – perset jeg med 30 sekunder! Uten å sykle spesielt fort, uten å være utenfor komfortgrensen, uten å pushe grenser. Jeg bare trillet ned og lurte på hvor svingene hadde blitt av.

Jeg GLEDER meg til sesongen!!! Med nye briller 😉