Juicen på Soria

Let og du skal finne. Det har visst en klok mann sagt før i tiden. Og siden vi hadde hørt så mye positivt om en fantastisk god juice som ble servert på toppen av et «fjell», dro vi i går ut på leting.

Turen gikk til Soria, en liten by på 650 moh. Ruten er så populær her på Gran Canaria at kommunen faktisk har satt opp store informasjonsskilt som forteller om høydemeter, stigningsprosent og distanse. Det er en godt merket løype, så vi var aldri i tvil om veien heller. Med en veistandard langt over norsk E6-standard kunne vi ikke annet enn å smile hele veien opp, til tross for at stigningen noen steder var over 14 %. God service og god trening, det er tommel opp fra oss 🙂

Middagen i forgårs gikk med til å lære mer om kurveteori. Nå har jeg satt det ut i praksis - med hell!
Middagen i forgårs gikk med til å lære mer om kurveteori. Nå har jeg satt det ut i praksis – med hell!

Totalt er det 69 kilometer tur retur fra hotellet vårt Vistaflor i Maspalomas til Soria. Vi brukte 3 timer og seks minutter i ren sykkeltid. Kursen gikk mot Arguineguin på GC-500, en sykkelvennlig «hovedvei» med lite trafikk. Den første milen her er kupert, men overkommelig med «rolling hills» som vi kaller det på sykkelspråket. Flere fine svinger å trene kurveteorien fra i går, og Jerome var en super lærer. Endelig ser jeg at det går rette veien, og selv om det ikke går fort nok var det flere tegn til bedring. Mange takk til Jerome som har tålmodigheten og pedagogikken i orden!

Her har de skjønt det. Fantastiske bilister og godt merkede veier. Sykling på Gran Canaria har så langt gått knirkefritt.
Her har de skjønt det. Fantastiske bilister og godt merkede veier. Sykling på Gran Canaria har så langt gått knirkefritt.

Etter en mil tar vi av GC-500 for å sykle GC-505 mot Soria. Den første milen her er slak og ganske flat, og naturen var flott. En del bebyggelse og mange frukttrær. Her vokser bananer, appelsiner, sitroner og mangoer i fleng. Ikke rart at juicen på Soria har et godt rykte, snakk om kortreist mat!

Her syklet vi nettopp opp. Og snart skal vi ned igjen...
Her syklet vi nettopp opp. Og snart skal vi ned igjen…

Med ni kilometer igjen til målet kom det et advarende skilt om at vi nå sto foran en gjennomsnittlig stigning på 7 %. Veien buktet seg opp fjellsiden og vi fulgte etter. Svetten silte og sola skinte, men smilet var på. Det var tydelig mange andre som også hadde hørt om juicen vi lette etter, og gjennom all den salte svetten hilste jeg til både høyre og venstre – til de som syklet nedover og til de vi syklet forbi på vei opp. For selv om det skulle være en rolig tur hadde Jerome fått det for seg at min teknikk skulle forbedres også opp skrenten. Jeg fikk verken hvile eller jukse, her skulle det være raske tråkk og full fokus. Spinn, spinn, spinn! Kom igjen nå! Jada, jeg gjorde så godt jeg kunne og hadde 150-165 i puls de 45 minuttene klatringen varte. Ikke akkurat i sone 1… Sorry Hans!

Halvveis opp i bakken kjente jeg magen romle skikkelig. To timer siden frokost og det er bankers at jeg blir skrubbsulten. Tanken på den superfristende og forjettede juicen holdt meg gående. Bananen i baklomma kom også godt med, og til kommende turer har vi allerede kjøpt inn flere av dem samt mange muslibarer. Alle disse bakkene krever mye energi, det gjelder å fylle på som best det går.

 

Endelig er vi oppe. Møter skiltet som forteller at vi nå er 650 meter over havet. Vi ser et slitent serveringssted med røde plaststoler og tenker, det kan ikke være her de serverer verdens beste juice? Sykler videre og skjønner en kilometer lenger inn at jo, det var nok det. Slitne og tørste parkerer vi syklene, tar av sykkelskoene og rekker knapt sette oss ned før en hyggelig liten spanjol spør om vi har kommet for den supergode og helt naturlige papaya/mango-juicen? Vi nikker og et lite minutt senere står to særdeles velsmakende halvlitere foran oss. Iskalde og gule, klare til å drikkes.

Fornøyd Kari med juice på Soria

Vi kunne raskt konstatere at regelen om at hvis noe høres for godt ut til å være sant, så er det mest sannsynlig det, ikke gjaldt her. Dette må være den beste juicen jeg har smakt. Men om den inneholdt noe papaya er nok en annen sak, for jeg smakte bare mango – uten at det la noen demper på nytelsen. Jerome og jeg var skjønt enige om at den var definitivt verd turen og vi har allerede planlagt å komme tilbake på tirsdag. Da står styrketråkk i sone tre på planen og juicen blir gulroten som får meg opp bakkene!

20 min pause går fort og vi vendte snutene hjemover. Ned alle bakkene med bremsen godt inne. Vel nede på «flatene» var det bare å trene kurver igjen og jeg koste meg – til tross for sterk motvind (som holdt farten nede mellom 10-40 km/t). Kjente at dette mestrer jeg, her løsner det og ok, dette gleder jeg meg til å jobbe videre med. Turen hjem tok forresten bare 75 minutter – det er kanskje det beste med å sykle her på Gran Canaria, det går fort hjemover ned bakkene 🙂

Kan denne sykkelturen passe for alle? Nei. er du ikke ganske godt trent så vil du slite med å komme opp de tøffe bakkene. Vi møtte noen på terrengsykler, og selv om det da tar mye lenger tid så vil du likevel kunne klare bakkene fordi de har flere gir å gå på. Ellers passer denne turen for alle som er vant til å sykle en del, og kan du ikke sykle hele veien opp vil vi uansett anbefale å ta turen til Soria i bil. Om det så kun er for juicen og utsiktens skyld!

Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

2 kommentarer om “Juicen på Soria

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s