Sesongpause

Det er sesongpause for meg. Fire uker med treningsfri. Minst mulig trening, gjerne ingenting. Men ustrukturert, lystbetont aktivitet er lov. Optimalt ting jeg ikke gjør til vanlig, for Hans ser helst at jeg svømmer, løper og sykler minst mulig. Likevel kjenner han meg såpass godt at så lenge jeg har lyst har jeg lov – gitt at det er rolig trening uten «mål og mening». Kroppen trenger hvile. Hodet trenger hvile. Jeg trenger å gjøre noe helt annet og flytte fokus en stund. Forhåpentlig kommer jeg ut på andre siden med større motivasjon og fortsatt lyst til å satse på triatlon.

De to foregående årene har sesongpausen vært vanskelig. Jeg har rett og slett ikke klart å sitte stille. Trening er jo det beste jeg vet 🙂 I år har det vært lettere. Jeg har sett frem til denne pausen, både for kroppen og hodet. Blant annet har bare tanken på å ha vekkerklokken på 06 gjort det vanskelige å sove de siste månedene. Ikke fordi jeg ikke vil trene på morgenen (det er jo faktisk det beste jeg vet). Men fordi svært mange av døgnets 24 timer har vært planlagt i minste detalj for å få kabalen til å gå opp. Stresset har bare kommet smygende innpå, sånn litt etter litt.

Nå kan jeg slappe av, vel vitende om at jeg kan sove til Magnus vekker meg (ca halv syv/syv). Det er en veldig fin måte å bli vekket på må jeg si, en hoppende glad gutt som fornøyd konstaterer at «mamma, jeg sov lenger enn kaninen»! (Kaninen er altså vekkerklokken han har, eller soveklokken for den saks skyld, som lyser når det er «lov» å stå opp.) Og jammen er det deilig å sove igjen!

Jeg har også begynt med noe nytt. Nemlig kveldstrening. Eller kveldsjogging som jeg heller kaller det. Jeg har aldri vært noen kveldstrener, rett og slett fordi jeg synes det er vanskelig å sove etterpå. Men de siste dagene har lysten til å bevege meg kommet utover kvelden. Etter rydding, vasking, middagslaging og legging av barn. Da er det plutselig digg å få røre på seg igjen. Og derfor ble det rolig jogging til Bogstadvannet og hjem igjen to kvelder forrige uke. Det var digg! Kald luft, refleksvest og musikk på øret (noe jeg aldri har ellers). De åtte km gikk unna på i underkant av 50 minutter, og pulsen lå på rundt 130. Perfekt. Etter fredagens bursdagselskap for Magnus var det helt supert å komme seg ut, vi snakker mental helse på høyt plan. Og det er slik jeg har tenkt å fortsette de neste ukene. Bevege meg helt rolig hvis jeg har skikkelig lyst og anledningen byr seg.

Sesongpausen har helt klart sine fordeler. For tiden holder det ganske lenge å være mamma. Det er godt å ha tid til å være tilstede, være med på hockeyskole (som her) og lage gode middager og ha tid til å svare på alle spørsmålene Magnus har.
Sesongpausen har helt klart sine fordeler. For tiden holder det ganske lenge å være mamma. Det er godt å ha tid til å være tilstede, være med på hockeyskole (som her) og lage gode middager og ha tid til å svare på alle spørsmålene Magnus har.

 

 

 

Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s