De siste forberedelsene er gjort. Sykkelen er merket og klar, det samme er hjelmen, ryggsekken og utrolig nok badehetten (selv om det klistremerket nok faller av før start). Gels er teipet på plass og vi ligger med beina høyt og bare venter på starten vår som går 0930 i morgen.

Det håper vi i hvert fall, men vi er litt spente på hvordan havet ser ut i morgen tidlig. I dag var det fullt av surfere fra fjern og nær, det var nemlig ypperlige forhold for brettsurfing. Triatletene var mer tilbakeholdne og flere ristet på hodet da vi kom gående med våtdraktene våre. Etter å ha tatt Nova Mar Bella stranden i nærmere øyesyn (der starten går) bestemte vi oss for å gå til stranden ved siden av, der exiten skal være. Her var det roligere, men fortsatt kraftige og høye bølger.

(Prøvde å laste opp video her, men det funket ikke så bra… Vil du se den, så ligger den på min Instagram-konto @fullfartlingsom!)

Charlotte har bodd i Australia i flere år og kjenner bølger bedre enn hva jeg gjør. Derfor hørte jeg på henne og vi kom oss trygt ut mot de gule helårsbøyene et par hundre meter ut. Men selv der ute brøyt de 2-3 meter høye bølgene kraftig. Egentlig hadde vi tenkt til å svømme et par hundre meter til utover. Det er nemlig der ute at bøyene for konkurransen kommer til å ligge i morgen. Men vi turte ikke mer. Ikke følte vi oss trygge 200 meter fra land, så 400 meter virket bare uoverkommelig. «Det er nok best å komme seg til land», sa Charlotte og jeg var ikke vond å be. «Husk å se deg litt bakover også, det bryter jo hele veien her». Jepp, jeg svømte rygg og fri om hverandre og klarte fint å manøvrere unna. Siste biten inn mot land handlet det bare om å time oppgangen. Det gikk superfint for oss, men gutta som kom etter fikk noen runder i vaskemaskinen. Her gjelder det å følge godt med i morgen! Vi ga hverandre highfive og kan i hvert fall være stolte av at vi fikk testet vannet og bølgene.

Jeg er jo bare happy for tøffe svømmeforhold. Det er helt klart en stor fordel for meg. Min styrke er i vannet og jo verre forholdene er, desto lenger foran kommer jeg. Men – jeg vil jo ikke at det skal være så tøft at arrangøren får kalde føtter og avlyser svømmingen. Derfor er jeg bekymret for bølgene, ikke for min egen del – men for sikkerhetens del. Den kommer jo tross alt først.

Det ble faktisk en STOR frokost på oss også. Vi skrudde sammen syklene helt selv 🙂 Brillefint gikk det og selv mekanikeren på expoen ga oss tommel opp på sikkerhetssjekken. 6 km av sykkelrunden på 10 km fikk vi også rullet (løypa kjøres fire ganger, draft-legal). Flat og rask er den, selv om vi er litt bekymret for værvarselet. Regnvær kan fort gjøre den om til et lite mareritt med trikkeskinner og mye løv i gatene (og 3000 triatleter på 10km). Men vi er ved godt mot 🙂

Dagens korte treninger har gitt akkurat de svarene jeg ville ha. Kroppen er lett og ledig, men låra er fortsatt litt sprengte. Derfor er det godt at det fortsatt gjenstår noen timer til start. Vi har nok av tid til restitusjon ennå, og akkurat nå nytes livet i horisontalen med kompresjonstøyet på.

Vil dere følge med på oss i morgen? Jeg har startnummer 2063 og Charlotte har 2187. Om det er livetiming noe sted vet jeg faktisk ikke, men hjemmesiden for konkurransen finner dere på Garmin Barcelona Triathlon.