Fremgang å spore

Etter en kald og skuffende nedtur i London er det godt å kjenne at treningslysten og motivasjonen ikke har sunket helt til bunns. De to første timene etter konkurransen hadde jeg nemlig mest lyst til å si takk og farvel til alt som heter triatlon og satsing. Hva er vitsen med å bruke så mye tid på å bli nummer 50 i min agegroup liksom?

At jeg ble nummer åtte på aquatlonet har til en viss grad holdt meg oppe, men hvem satser vel på den øvelsen? Det er jo triathlon – olympisk distanse – som teller. I hvert fall for meg. Derfor har det vært godt å være tilbake i trening denne uka. Det har blitt noen skikkelig tøffe kvalitetsøkter, noen veldig rolige restitusjonsøkter og et par yogatimer bare for å løse opp etter London-turen. Ikke visste jeg at det gikk an å bli så støl av yoga!?

Møter denne veggen før hver morgentrening på Domus. Perfekt oppladning!
Møter denne veggen før hver morgentrening på Domus. Perfekt oppladning!

I helgen har jeg gjennomført tre tøffe økter og en rolig. Med bra resultater, både mentalt og tidsmessig. I går var det jo måling av oksygenopptaket på morgenen. Det var hardt, men belastningen varte ikke lenge. Derfor var jeg i ganske godt slag igjen til ettermiddagens sykkeløkt som besto av 5×8 minutter intervalldrag opp Hanekleiva. Endelig gikk det fort både opp og ned bakken, og jeg var faktisk litt lei meg da økta var over. Jeg kunne godt sust ned de bakkene mange flere ganger. Får sørge for å ha med følgebil neste gang, så jeg kan sykle masse nedfor og bli kjørt opp igjen 🙂

I dag sto det 6x1000m løpsintervaller på planen. En økt jeg gjerne skulle gjort flere av i løpet av de siste månedene, men som det rett og slett ikke har vært overskudd til i kroppen. Selv 600m og 800m-intervaller har til nå vært veldig vondt og restitusjonstiden etterpå litt for lang. Kjempedeilig da å kjenne at beina i dag responderte hele veien gjennom serien. Alt jeg trengte å gjøre var å jobbe mentalt med å pushe meg gjennom hele serien. Melkesyra holdt seg nesten helt unna, selv om pulsen var oppimot 190 mot slutten. Ganske moro! For meg var 4 min pr km en liten seier i seg selv.

Ettermiddagen brukte vi på Hundsund. Kristian og Magnus herjet i barnebassenget mens jeg svømte en time rolig. Nesten uten mål og mening. 4x(400 fri med paddles + 2×50 bein) on 5.50/65 var hovedserien. Pulsen var aldri over 130 og etter en time hadde jeg svømt 3400 meter. Koste meg i vannet og kjente intervalløkten forsvinne for hver meter i det våte element. Rolig svømming er DIGG!

Godfølelsen er på vei tilbake. To uker til med jobbing, en utrolig artig konkurranse i Barcelona og så sesongfri. Jeg er klar!
Godfølelsen er på vei tilbake. To uker til med jobbing, en utrolig artig konkurranse i Barcelona og så sesongfri. Jeg er klar!

Nå er jeg topp motivert for ti tøffe treningsdager før turen går til Barcelona og Garmin Barcelona Triathlon.

Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s