Mitt første aquatlon

Den som tror at aquatlon er den lette versjonen av triatlon får bare tro om igjen. Her har de tatt bort den lette delen. Den som gjør deg god og varm og klar til å løpe det kroppen tåler. I stedet blir man brutalt tvunget opp i løpende bare meter etter å ha ligget horisontalt i vannet. Snakk om en knallhard overgang! Kroppen var liksom ikke med på notene før den siste kilometeren, og da var det jo en smule sent å hente altfor mange plasser. Men det ble heldigvis noen på de siste par hundre meterne 🙂

For å ta det hele fra starten av, så var jeg ganske spent allerede i går. Jeg har jo for vane å stresse meg opp en smule. Og selv om jeg tok det med ro, synes jeg det var slitsomt å vente leeenge på flyplassen og ikke rekke registreringen til aquatlonet. Heldigvis kom Dag Oliver meg til unnsetning og fikk hentet ut alt jeg trengte. Tusen takk! Og etter en løpetur og påfølgende svømmeøkt, kjentes kroppen veldig bra ut og fit for fight. En god natt med søvn fikk jeg også med meg, slett ingen dårlig start på dagen.

Etter en god frokost med havregryn og skiver med Nutella, kom jeg meg avgårde for å gjøre klar skiftesonen. Skjønt gjøre klar og gjøre klar. Det var ganske ensomt for joggeskoene mine der de sto for seg selv under nummeret med 906 på. For å komme meg til skiftesonen måtte jeg stå i en kjempelang kø. At aquatlon er en konkurranse med få deltakere i VM gjelder nok ikke lenger.

Køen var kjempelang, og dette var bare en liten del av den.
Køen var kjempelang, og dette var bare en liten del av den.

Vel gjennom køen ble vi nøye kontrollert for både racenummer og landslagsdrakt. Sistnevnte hadde ikke jeg, men det gikk heldigvis greit. Jeg ruslet ned til hotellet og fikk hvilt meg litt og rullet litt på foamrolleren min mens jeg ventet.

Her er Anne og jeg klare til start på dagens konkurranse. Anne tok for øvrig en klar gullmedalje i sin klasse. Verdensmester for tredje år på rad! Kjempeprestasjon, og gratulerer så mye.
Her er Anne og jeg klare til start på dagens konkurranse. Anne tok for øvrig en klar gullmedalje i sin klasse. Verdensmester for tredje år på rad! Kjempeprestasjon, og gratulerer så mye.

SVØMMINGEN. Jeg fikk gjort en god oppvarming på land, noe som trengs når lufta holder 10-12 grader og sjøen 16. Men det var som om all varmen forsvant da vi måtte stå i kun våtdrakt og badehette og vente 25 min i sluser før start. For første gang frøys jeg i våtdrakten og andre hakket tenner og skalv ganske bra. Det hadde nok vært lurt å ha med flipflops av noe slag. Men plutselig var vi ute på den provisoriske bryggen og måtte finne en bra plass for starten. Jeg synes jeg traff ganske bra, ganske midt i feltet. Ut i vannet med oss (oj, det var kaldt!), mens vi holdt i brygga og vips så gikk starten.

Herfra gikk starten. Vannstart for oss agegroupere, men vi måtte holde i brygga til startsignalet gikk.
Herfra gikk starten. Vannstart for oss agegroupere, men vi måtte holde i brygga til startsignalet gikk.

Normalt ligger jeg jo godt foran i feltet, men her var det slåssing hele veien til mål – også for meg. Vi skulle rundt åtte bøyer og det var kamp forbi hver av dem. Jeg havnet bakerst i køen HVER gang og mistet mye rytme og fart. Lærte jo mye som jeg kan få nytte av på søndag, det gjelder å komme seg litt på utsiden til høyre slik at bøyene kan rundes litt mindre krapt (og i kø). Ellers synes jeg svømmingen gikk fint altså, jeg hadde ei på siden av meg hele veien, og vi byttet vel på å svømme oppå og over hverandre. Det var slitsomt, men fikk meg også til å holde farten oppe. Det var ganske umulig å si hvordan jeg lå an, men foran i feltet skjønte jeg at jeg var. Passerte sikkert 10-15 stykker de siste 200m og var godt fornøyd med det.

Endelig i gang med VM i London. Her med Kristians drakt, som nok var litt for stor for meg!
Endelig i gang med VM i London. Her med Kristians drakt, som nok var litt for stor for meg!

Kom meg ut av vannet igjen og fant til slutt mine ensomme joggesko langt borte i skiftesonen. Kom meg noe svimmel ut på løp, og må ærlig innrømme at de første to kilometerne var vonde. Beina ville jo ikke løpe! Men da en runde var over, var det som om kroppen endelig våknet og jeg kunne øke farten inn mot mål. Den siste kilometeren var raskest og jeg tok inn noen viktige plasseringer siste 500m. Da gikk det også slakt nedoverbakke, så det var bare å la beina gå inn mot mål. Rakk dessverre ikke amerikaneren som lå 6 sekunder foran meg, men topp 10 plassering ble det. Åttende beste dame i klassen 30-34 med en svømmetid på 1100 meter på 13.50 og en løpetid på 20.47. Satser på at det var det som skulle til for å få den siste formtoppen inn mot søndagens triatlon!

Glad debutant

Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

2 kommentarer om “Mitt første aquatlon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s