For syv år siden var Kristian og jeg på hyttetur på Synnfjell den første helgen i september. Også da hadde det vært «tidenes» sommer, og akkurat som den gang var fjellet fullt av blåbær. Det var blått i blått så langt vi kunne se. Magnus og jeg plukket litt over to liter med bær på en liten time, mer hadde vi ikke plass til i isboksene vi hadde med oss. Men hva skulle vi gjøre med godsakene?

Først ble det blåbær til frokost, lunsj og kvelds. Blåbær med yoghurt og blåbær med melk og frokostblanding. Blåbær med mango og blåbærsyltetøy på skiva. Etter en dag med blåbærspising hadde vi fortsatt en god liter igjen.

Jeg kom på at mamma lager en veldig god smuldrekake med epler i, og sendte sms med bud om oppskrift. Fikk den kjapt i retur og kunne konstatere at her var det virkelig bare å slumpe seg frem.

«Jeg pleier ta havregryn, mandler, sukker og smør,» skrev mamma. «I ca like store mengder. 200 grader i 20 minutter.»

Jaja, var vel bare å prøve seg frem. For jeg har aldri vært med når mamma har bakt kaken sin, men jeg har smakt resultatet (NAM!) og jeg har sett kaken før den går i ovnen. Krysset fingrene og gikk til verks.

Fant en ildfast form og fylte bunnen godt med blåbær. Det gikk vel med 3/4 liter. Hakket en stor neve mandler og strødde over. Tok et par never store havregryn og strødde over der igjen. Tre spiseskjeer sukker fikk også være med. Strødd utover de også, før jeg avsluttet med smøret. Mamma pleier nemlig å bruke ostehøvelen på kaldt smør, slik at det til slutt så ut som det lå ost på toppen klar for gratinering.

Inn i ovnen og 20 minutter senere var det klart. Strødde på kanel og serverte med vaniljesaus, til stor glede for de to andre ved bordet.

Hele kaken var borte på null komma svisj, det spørs om vi ikke må ut på flere blåbærturer snart!