Triatlon til folket!

Helgens Tønsberg By Triathlon var intet annet enn en etterlengtet opptur for min del. Etter noen tøffe uker var det deilig å endelig få full klaff. I hvert fall nok klaff til at det holdt helt inn. Lørdag vant jeg Tønsbergs første bytriatlon der sol, publikum og en fantastisk trasé midt i sentrum satte rammene for en skikkelig triatlonfest for alle som hadde kommet til sentrum. Dette var moro!

Sara rakk noen testrunder på parkeringsplassen og en runde gjennom løypa før hun stilte til start i sitt første triatlon.
Sara rakk noen testrunder på parkeringsplassen og en runde gjennom løypa før hun stilte til start i sitt første triatlon.

Forberedelsene. Dagen startet tidlig. For selv om konkurransen ikke startet før 1430 tar det litt tid når to utøvere skal av gårde på triatlon. Dessuten skulle vi i barnedåp også, så her var både treningstøy, konkurransetøy og finstasen med i bagasjen. Pluss tre sykler og en fireåring. Det tok sin tid, men innen klokka var ni hadde vi pakket bilen klar. Jeg var fryktelig trøtt, og hadde nesten bestemt meg for ikke å starte. Men – så svingte det en rød Mercedes inn på parkeringsplassen.

Det var nemlig ikke bare vi som startet tidlig. Sara Nordenstam kom innom oss for å kjøre i følge mot Norges eldste by. Det var hun som skulle låne den tredje sykkelen, og heldigvis hadde hun plass til den fine Fuji-sykkelen fra Marthe Risebro Eikre-Telle i sin bil. Det gjorde jobben litt lettere for oss. Vi var endelig på vei, og det med en litt nervøs toppidrettsutøver i rød følgebil i bakspeilet. Det er jo ikke hver dag man får lov å debutere i triatlon! Og når Sara skulle debutere, sola skinte og bildene på Instagram viste at arrangørene var godt i gang med å rigge til fest? Da måtte jeg jo bare bli med!

Ingen tvil om at Sara motiverte meg i Tønsberg. Hun er en råtass!
Ingen tvil om at Sara motiverte meg i Tønsberg. Hun er en råtass!

Som vanlig ble det en pitstop i Holmestrand. Der fikk vi hilst på dagens utvalgte barnepassere, nemlig mamma og morfar (som var på besøk fra Stavanger i anledning dåpen). Sammen med søsteren min, mannen hennes og dåpsbarnet skulle de ut på Langøya og kose seg med åpen dag, gratis grillmat, kaker og kaffe. Jeg får visst ikke sagt det nok: TUSEN TAKK til mamma, Ingrid, Brita og Mads. Dere er supre og passer Magnus. Vi hadde ikke klart noe av dette uten dere!

Klokken 11 var vi endelig fremme i Tønsberg. Brukte noen minutter på å tilpasse sykkelen for Sara. Ga henne et lynkurs i giring og bremsing på landeveisykkel (hennes første tur på en slik sykkel!). Øvde litt på å klikke inn og ut av pedaler, og jeg husket med ett mine første turer på raceren (ja, jeg veltet med sykkelskoene fast i pedalene). Ble plutselig litt usikker på om jeg skulle til å sende Sara ut på litt for dypt vann, men satset på at hun skulle klare utfordringen. Møtte også min fysioterapeut Kristoffer Torgersen. Han skulle også debutere på triatlon 🙂

Her er vi med generalsekretær i forbundet, Dag Oliver. Foto: Tracey Maylon-Knott
Her er vi med generalsekretær i forbundet, Dag Oliver. Foto: Tracey Maylon-Knott

Etter x antall hilsinger på kjente og mindre kjente, var vi klare for å sykle gjennom løypa. Vi rakk det akkurat før juniorene skulle starte sitt nordiske mesterskap. For en stemning det var! Blå løper for anledningen, kunnskapsrik speaker og en fullstappet brygge. Hvem vil vel ikke ha slike forhold når startskuddet går? Etter at juniorene hadde stormet inn til gull både på herre- og damesiden var det vår tur!

Det ble ikke så veldig god tid før start, men jeg tror jeg fikk gitt Sara en gjennomgang god nok til at hun i hvert fall kom seg gjennom. Skiftesonen er øvelse og teknikk, og her er det mye å hente for mange. Også for meg.
Det ble ikke så veldig god tid før start, men jeg tror jeg fikk gitt Sara en gjennomgang god nok til at hun i hvert fall kom seg gjennom. Skiftesonen er øvelse og teknikk, og her er det mye å hente for mange. Også for meg.
Litt nervøse men veldig blide. Ingen grunn til å grue seg til svømmingen for oss to! Takk til 2xu som fikset drakt på rekordtid til Sara og Zoggs som ordnet briller. Viktig med utstyret i orden. Foto: Bent Olav Olsen.
Litt nervøse men veldig blide. Ingen grunn til å grue seg til svømmingen for oss to! Takk til 2xu som fikset drakt på rekordtid til Sara og Zoggs som ordnet briller. Viktig med utstyret i orden. Foto: Bent Olav Olsen.

SVØMMINGEN. Svømmingen foregikk i kanalen rett utenfor Brygga i Tønsberg. Det var en ganske spesiell opplevelse å svømme med 300 andre på så liten plass. Snakk om Norges største boblebad! Heldigvis kom jeg bra ut og kunne ligge foran i feltet og dra sammen med Sara. Vi slapp unna alt av slossingen som foregikk bak oss og kunne nyte syne av Brygga der publikum sto som sild i tønne. For en opplevelse! Normalt svømmer vi jo i øde vann eller i havet, men her hadde vi folk som heiet oss hele veien inn. Genialt!

Med 300 startende ble det liten plass på brygga, og alle som hoppet uti ble nok ikke telt. Sjekk publikum langs brygga! Foto: Dag Oliver.
Med 300 startende ble det liten plass på brygga, og alle som hoppet uti ble nok ikke telt. Sjekk publikum langs brygga! Foto: Dag Oliver.

 

Jeg skjønte det gikk fort foran der men at det skulle bli 9.34 var en overraskelse. En positiv en som jeg tok i mot med åpne armer. Hadde løpt inn Saras tre sekunder store forsprang da vi nådde syklene og var ute av skiftesonen som førstemann av alle. Det var kult! Hadde jeg ikke klussa så masse da jeg skulle oppå sykkelen ville jeg fått være bak bilen for første utøver litt lenger enn den halve meteren jeg fikk før første herre var forbi meg. Men det var gøy så lenge det varte 🙂

SYKLINGEN. De som trodde Tønsberg og omegn var flatt tok feil. Syklingen var kupert som bare det og motvinden ble stadig sterkere. For meg var det hard jobbing. Heldigvis hadde jeg sportssjef Arild Tveiten litt foran meg, siden han tok meg igjen på sykkelen ganske raskt. Jeg tråkket forbi han oppover og han suste forbi meg nedover. At Lotte Miller og Susanne Sekkesæter heide underveis var veldig moro 🙂 Heia Arild, Heia Kari! Nå tar du han! Sånt motiverer. Og selv om jeg måtte slippe Arild på slutten, var han ikke langt foran. Men hvor langt det var ned til neste dame visste jeg ikke. Hadde bare fått med meg at Kristian var like bak.

Inn mot skiftesonen fikk jeg av meg skoene som jeg ville. Ingen kramper og jeg hoppet av sykkelen akkurat som jeg har øvd på hjemme. Brukte litt over 30 sekunder i T2, det er absolutt godkjent. Fikk skikkelig pepping av Lotte Miller og fant litt motivasjon i speakeren som kunne fortelle at jeg var 15 sekunder foran Kristian. Dette blir en fight, kunne herr Gundersen konstatere.

Ut av T2 så jeg Lotte som sto og heide så godt hun kunne. Det var kult at hun tok seg tid til det, og jeg rakk akkurat en highfive før jeg rundet hjørnet. Foto: Dag Oliver.
Ut av T2 så jeg Lotte som sto og heide så godt hun kunne. Det var kult at hun tok seg tid til det, og jeg rakk akkurat en highfive før jeg rundet hjørnet. Foto: Dag Oliver.

LØPINGEN. Overgangen til løp er normalt det jeg liker best. Men i de siste konkurransene har jeg fått skikkelig kramper på slutten av syklingen og jeg var bekymret. Kroppen oppførte seg heldigvis helt annerledes denne lørdagen og jeg kunne løpe med slitne, men fine bein.

Løypa var betydelig mer kupert enn antatt. En lang og litt slakere stigning og to korte, men veldig bratte stigninger på hver runde. Tre ganger rundt og ni ganger i bakke totalt på 5 km. Hardt! Første km gikk unna på 4.38. Hmmm, nå må du få opp farta Kari. Etter en runde så jeg Charlotte (Knudsen) 500 meter bak meg og fikk litt blod på tann. Hun hadde bursdag denne dagen, men jeg hadde ikke tenkt å gi henne seieren i gave. (Du skal få noe annet fint Charlotte!!!). Både hun og jeg visste at hun løper fortest av oss, men jeg ville absolutt prøve å komme først til mål.

Jeg husket plutselig Kristin Lies ord ved den bratteste kneika under Oslo Triathlon for to uker siden. Og Per Morten Ellingsen på den bratte kneika i Østfold Triathlon. Korte, lette steg. Trippe opp og bruke setet. Kom igjen nå! Vips gikk det lettere opp bakkene og kilometertiden sank betraktelig. Etter runding nummer to så jeg ryggen på Tveiten under 100 meter foran. Det var akkurat den ryggen jeg trengte!

Jeg passerte Arild rett før den første av de bratte kneikene. Smatt forbi og borte var han. Trippet opp neste kneik og kunne konstatere at nest siste km gikk unna på 4.18. Utforbakke herfra og hjem, nå gjaldt det å lange ut og få med farten nedover for å sikre seieren. Jeg løp det jeg kunne og syntes kroppen ble lettere og lettere jo lenger jeg kom. Fløy jo nærmest siste kilometeren (4.06).

 

Her er jeg i fullt firsprang over torget i Tønsberg. Har vel 800 m igjen til mål og følte meg lett og fin. Takk til Instagrambruker @kadensk for bildet!
Her er jeg i fullt firsprang over torget i Tønsberg. Har vel 800 m igjen til mål og følte meg lett og fin. Takk til Instagrambruker @kadensk for bildet!

Å løpe i mål på Brygga i Tønsberg var minst like deilig som på kaia i Haugesund. Samme stemning, kanskje enda flere folk og med godfølelsen intakt. En boost for selvtilliten. Flott medalje fikk vi også, og fine premier til oss på pallen. Jeg ble stående å vente på Sara som var en runde bak meg og heiet henne inn så godt jeg kunne. Det er godt å se at flere svømmere får øynene opp for triatlon, det er nemlig utrolig hvor lenge svømmingen holder oss foran i feltet (med litt sykkel- og løpetrening ved siden av). Gleder meg til å se flere gamle svømmevenner til start neste år, men kunne denne lørdagen gratulere Charlotte Thorsen, Sara Nordenstam og Knut Ivan Rasmussen med vel gjennomført 🙂

 

Charlotte Thorsen (i rød drakt) og jeg heiet Sara Nordenstam over mållinjen. Foto: Tracey Maylon-Knott.
Charlotte Thorsen (i rød drakt) og jeg heiet Sara Nordenstam over mållinjen. Foto: Tracey Maylon-Knott.
To blide jenter i mål. Foto: Bent Olav Olsen.
To blide jenter i mål. Foto: Bent Olav Olsen.
Rune (mr. Zoggs) stilte i sitt første triatlon og ble slått av både Charlotte Knudsen og meg (og et par jenter til). He got chicked, som vi sier på trispråket. Bedre lykke neste gang Rune! Foto: Tracey Maylon-Knott.
Rune (mr. Zoggs) stilte i sitt første triatlon og ble slått av både Charlotte Knudsen og meg (og et par jenter til). He got chicked, som vi sier på trispråket. Bedre lykke neste gang Rune! Foto: Tracey Maylon-Knott.
To blide jenter på pallen. Imponert over deg Sara, du er en tøffing!
To blide jenter på pallen. Imponert over deg Sara, du er en tøffing!

 

Denne gangen ble jeg grundig slått av Kristian. Han har knekt svømmekoden og kommer stadig nærmere i vannet. Lingsomrekorden på sprint har jeg ennå (fra Ringshaugdysten) men den står nok ikke lenge. Grattis Kristian!
Denne gangen ble jeg grundig slått av Kristian. Han har knekt svømmekoden og kommer stadig nærmere i vannet. Lingsomrekorden på sprint har jeg ennå (fra Ringshaugdysten) men den står nok ikke lenge. Grattis Kristian!
Sara, jeg og Ingrid (Kristiansen) møttes på parkeringen etter konkurransen. Godt fornøyde med innsatsen, opplevelsen og ikke minst sola. Gleder oss allerede til neste år, eller hva?
Sara, jeg og Ingrid (Kristiansen) møttes på parkeringen etter konkurransen. Godt fornøyde med innsatsen, opplevelsen og ikke minst sola. Gleder oss allerede til neste år, eller hva?

 

 

 

 

 

Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

3 kommentarer om “Triatlon til folket!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s