To dager har gått siden jeg kom i mål på årets Ironman 70.3 i Haugesund.

Resultatet har fått tid til å synke inn og jeg kjenner at jeg er skikkelig fornøyd. Svøm: 24.11 Sykkel: 2.40.00 Løp: 1.36.13. Jeg svømte fortere enn i fjor, syklet fortere enn i fjor og løp fortere enn i fjor. Det er absolutt godkjent! Bronse i NM langdistanse, nest beste agegrouper og 11.plass totalt av alle damene. Kuttet fjorårets tid med nesten ti hele minutter. Kun to minutter opp til Line Foss (som løp forbi meg da vi hadde 5 km igjen), og  bare ett minutt frem til Allison Stewart. Jeg nærmer meg!

Det er godt å vite at all treningen som legges ned gir de resultatene vi ønsker. Hans var rask til å kommentere at jeg nærmest løp «over evne» på søndag. 1.36 på halvmaraton er bare ett minutt over pers på distansen. Det var helt klart høydepunktet mitt, at jeg klarte å løpe jevnt, kontrollert og sterkt fra T2 til mål. Selv var jeg ikke SÅ overrasket, jeg visste at jeg hadde den tiden inne – jeg har bare ikke fått vist det før nå.

At Kristian slo meg med hele fire minutter (jeg tok han med 2,5 min i fjor) selv om han nesten ikke trener er selvfølgelig litt surt. Mer om hvordan han «trener» kommer i et senere innlegg. Jeg skulle også veldig gjerne syklet fortere. MEN – det er godt å vite at jeg fortsatt har mye å gå på 🙂

Kroppen er sliten nå. Jeg har såre muskler, er stiv i hoftene og har et vondt høyre kne, men ellers står det overraskende bra til. Jeg har sovet godt i natt! Kanskje det var den 50 minutter lange kontinuerlige svømmeturen på Frognerbadet i går som gjorde utslaget? 3000 meter kontinuerlig svøm er min oppskrift på kroppspleie etter konkurranse, helst samme dag. Dagen etter fungerer tydelig også 🙂

Full race report er underveis.