DNS ble andreplass

Etter å ha ligget søvnløs i sengen i fire timer i går kveld, skrudde jeg av vekkerklokken og var mentalt klar for å droppe dagens Østfold Triathlon. Bilen var pakket og klar, men «alle» vet at det ikke er smart å kjøre hardt etter en laaaang periode uten søvn. Det ble jeg også forklart i en veldig hyggelig og laaang sms fra en venninne i går kveld, og jeg fant ut at jo, det var nok best å gå for en DNS. Det var ikke verd å satse helsa, jeg ville heller forsøke å få sovet litt ekstra på morgenen.

Men da jeg endelig sovnet, ville såklart kroppen våkne tidlig. Og 0650 var det ikke vits i å prøve lenger. Gikk opp i stua og Kristian ga meg ETT blikk og sa: Da drar vi da, eller? Og jeg sa, ja. F… heller, vi drar! Aldri har vel frokost og niste blitt smurt så raskt og 0715 satt vi i bilen. Magnus hadde såklart funnet ut at dette var dagen han skulle sove lenge, så vi måtte vekke han og fortelle at nå skal mamma konkurrere og vi må dra. Han svarte smilende, men litt forfjamset: Hvilket land skal vi til nå da? Vi har visst en reisevant liten gutt 🙂

Jeg spiste min havregrøt med gresk yoghurt og blåbær i bilen. Prøvde å slappe av og nyte det fine været. Maten smakte ikke noe særlig. Raceday er og blir raceday, så nervene var på plass om enn litt mindre enn vanlig. Fikk ukas første kaffe på veien, det gjorde godt. Noen gode låter på Iphonen og humøret steg også litt. Det er nemlig ikke så ofte jeg løper med mål om bare å komme i mål. I dag var likevel det primærhensikten. Komme meg til mål og sikre poeng i Triathlonserien 2013.

Magnus med tempohjelm.

Fikk satt opp skiftesonen på klissvått underlag og gjorde en god oppvarming før start. Jeg liker å være skikkelig varm, gjør typisk 10 min jogg, 5 min løpedrills og 3-4 spurter før litt stretching og oppvarming av overkroppen til slutt. Det må til for å være klar for å svømme fort fra første tak.

Klar til start!
Klar til start!
Henning Smogeli er alltid like blid. Noe av det beste med å være med på triathlon er jo å treffe så mange hyggelig triatleter!
Henning Smogeli er alltid like blid. Noe av det beste med å være med på triathlon er jo å treffe så mange hyggelig triatleter!
Mens vi venter på mor... Foto: Dag Oliver.
Mens vi venter på mor… Foto: Dag Oliver.

SVØMMING. Det var ikke mange startende i Triathlonserien denne gangen, kun 40 stykker og Mette og jeg var vel de antatt beste svømmerne. Jeg hadde satt meg som mål å svømme fort de første 300 meterne, igjen for å øve på å komme raskt ut (når det kjempes om posisjoner i større og raskere felt). Fikk følge av Kristian Horne og Mette, men Kristian slapp etter et par hundre meter. Mette la seg litt bak og til siden. Jeg roet tempoet en del, for planen var jo også å ikke presse kroppen maksimalt. Og i hvert fall ikke fra start. Dermed kom Mette opp på siden og forbi før vending. Det var forresten uendelig langt til den gule bøya i dag. Kommer den ikke snart?

Opp fra vannet som nummer to. Foto: Dag Oliver.
Opp fra vannet som nummer to. Foto: Dag Oliver.

Veien tilbake var nesten like lang og klokka mi viste at jeg svømte godt over 1600 meter til slutt. Mette var 50 meter foran meg opp av vannet, hun svømte bra i dag. For min egen del var jeg fornøyd med å henge ok med uten å bruke særlig krefter. Det gjaldt bare å gi gass på syklingen, om bare skiftesonen kunne vært enklere! Vått og leirete underlag med sykkelsko og cleats var ikke det enkleste, og det ble både ett og to støttesteg før jeg kunne komme meg på to hjul.

Kari og Per Morten Ellingsen

SYKKEL. Per Morten Ellingsen var så snill at han viste meg løypa tidligere i uken (og i dag fikk han tredjeplass i sin AG og plass til Hawaii under Ironman Austria, GRATULERER!!). Det var en svært kupert løype vi skulle gjennom. To ganger! Men jeg visste også at jeg kunne takle denne løypa, svingene var fine og utforbakkene akkurat slake nok til at jeg ikke var redd 🙂 Oppover var det derimot tungt og beina kjente godt at det ikke var overskudd å ta av. Tung frekvens hadde jeg også, ikke lett å få beina opp i fart for tida.

Ga fotografen Dag Oliver to tomler opp og fikk raskt beskjed om at det ødela hele bildet. Tar det med likevel jeg! Foto: Dag Oliver.
Ga fotografen Dag Oliver to tomler opp og fikk raskt beskjed om at det ødela hele bildet. Tar det med likevel jeg! Foto: Dag Oliver.

Mette suste fra meg foran der, men ingen av jentene tok meg igjen bakfra. Det gjorde imidlertid gutta, og jeg blir like imponert hver gang de kommer forbi i full fart og med skikkelig trøkk i beina. Misunnelig! Alt i alt hadde jeg en ok sykkeltur, med en splittid på 1.12 – helt greit i denne løypa på denne dagen. Taper seks minutter til Mette og har definitivt en jobb å gjøre. Men først skal det soves… Fikk for øvrig i meg 750 ml med Enervit Sportsdrikk og en GU-gel på sykkelen.

Skiftesone nummer 2 gikk ganske fort faktisk. Helt til jeg mistet gel’en min og løp tilbake for å hente den (idioti egentlig, jeg brukte den ikke engang!). Deretter skjønte jeg at chipen min var borte, og løp tilbake litt for å se etter den. Tidtagersjefen sto imidlertid like ved og ropte til meg at jeg kunne løpe uten. Han hadde fått med seg at jeg ikke kom ut av T1 med chipen, noe som hadde gått meg hus forbi (den lå inni våtdrakta!). Han tok derfor manuelle tider på meg derfra og inn 🙂 Tusen takk! Tro det eller ei, men det er andre gang på TO helger at jeg mister chipen, heldigvis har jeg funnet den igjen begge gangene og unngått bot fra Topptid 🙂 Søvntåke?

LØP. Ut på løp tok jeg det pent. Jeg ville ikke presse kroppen unødvendig og klarte for en gangs skyld å starte rolig. 4.36 og 4.27 på de første km. Det gikk lett og fint. Tredje kilometer på 4.17 og derfra var farten relativt stabil (raskeste km på 4.11). Ingen vondter, ingen hiving etter pusten og pulsen var behagelig og solid plantet i lav sone 3 mesteparten av veien, med unntak av de to bratte (men korte) bakkene vi forserte to ganger. Løypa var kjempefin og passet meg veldig godt. Den ga oss god oversikt over konkurrentene. Jeg kunne trygt konstatere at Mette var det (som vanlig) ikke noe å gjøre med. Bakfra var det heller ingen som truet, selv om det helt klart var et par av gutta jeg gjerne ville holde bak meg (hvilket jeg klarte!).

Adrie har svensk kjæreste og ferierer i Sverige i sommer. Fred Arthur fikk "lurt" han med på Østfold Triathlon, og det var veldig koselig å se ham igjen!
Adrie har svensk kjæreste og ferierer i Sverige i sommer. Fred Arthur fikk «lurt» han med på Østfold Triathlon, og det var veldig koselig å se ham igjen!

Fikk high-fivet ganske mange underveis, det er alltid moro å heie på hverandre og bli heiet på uti løypa! Det er jo dette som er gleden med triathlon, at vi er en superhyggelig og positiv gjeng 🙂 At Adriel «Bacon» Young hadde tatt turen fra sitt Sverige-besøk (han er jo lifeguard på Bondi Beach «downunder»), var veldig moro. Du kan følge ham på bloggen hans. Vi møttes på Hove Tri i fjor og har holdt kontakten siden. Bacon ble dagens raskeste mann på 2.02, men stilte ikke i Triathlonserien. Derfor ble det Kristian Horne som fikk æren av å vinne sin første Norgescup, mens Mette vant på imponerende vis i kvinneklassen på 2.09. Jeg kom inn nesten 10 minutter bak, på 2.18.39. Men likevel, det var ny pers på løpingen for meg. 42.29 er ett minutt raskere enn jeg har løpt på olympisk distanse før 🙂

Takk til alle for en fin dag og til arrangøren for en fin konkurranse. Det eneste som trakk ned var den lange ventetiden før premieutdeling (to timer!), det var lenge å vente for en sliten heiagjeng og en utålmodig treåring. Men etter litt mat på Esso’n var det ganske stas å se mamma få premie likevel.

Mette på første, meg på andre og Trude Gran på tredje.
Mette på første, meg på andre og Trude Gran på tredje.

At Magnus fikk FIRE is i løpet av dagen trenger vi jo ikke si til noen…eller hva?

Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

3 kommentarer om “DNS ble andreplass

  1. Gratulerer med god insats og god plassering? Hvordan klarer du svømme så fort som du gjør? Hva er hemmeligheten? Hvilken drakt anbefaler du?
    Hilsen
    Ivrig mosjonist

    1. Hei Stefan. Takk for det! Jeg har svømt siden jeg var seks år og trent svømming aktivt i mange, mange år. Men – det er ikke umulig for en ivrig mosjonist å forbedre sin svømming. Faktisk skjer det ganske raskt om du bare legger ned tid og får noen gode råd på veien. Meld deg på kurs eller ta privattimer hos enten meg eller en annen svømmetrener. Svøm minst tre ganger i uka for å bli bedre til å svømme. Jeg prøver å få med meg fire økter, helst fem, i bassenget hver uke gjennom vinteren. Litt mindre når sesongen starter, siden fokus da går mer over på sykkel.
      For en nybegynner uten svømmebakgrunn holder det lenge med en våtdrakt i det lavere prissjiktet, litt avhengig av hvor mye du flyter. Jeg bruker 2XU sine drakter og de har nå tilbud på sin A:1 modell gjennom GMAX: http://triathlon.no/wp-content/uploads/2013/07/2XU-Kampanjetilbud-juni-2013.pdf
      Lykke til!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s