Det er over to uker siden sist jeg sov en hel natt. De fleste netter nå går på 3-4 timer søvn, langt i fra nok for at denne jenta skal fungere. Det er tunge dager. Og det er skikkelig kjipt faktisk. For kroppen er så klar. Den har gjort jobben hele veien, og at lite søvn skal kunne ødelegge alt sammen virker så blodig urettferdig.

Derfor er det fullt fokus på behandling av stiv nakke, stivt skjelett og dårlig humør (kanskje spesielt det siste). Fysioterapeut, naprapat og refleksolog er besøkt uten nevneverdig bedring så langt. Blodprøver er tatt og til og med hjertet har stabilisert seg igjen etter en periode med hyppige arytmier. Men sove, nei det blir det dårlig med.

Da hjelper det godt å i hvert fall komme seg ut en tur i løpet av dagen. I dag kom jeg meg helt til Lillestrøm hvor jeg svømte hele 1000 meter på Nebbursvollen med Jon Bjørn Ofeigsson og Preben Eikeli. Herlige gutter med store mål for sesongen, som også skysset meg innom deres «private» naprapat. Det fikk humøret opp selv om bilturen hjem ble en prøvelse (jeg er jo så innmari trøtt!).

På veien fikk jeg også hentet min Argon-18 E-112 som hadde vært innom Unaas for en liten servicesjekk etter at jeg har irritert meg over noen rare knirkelyder og et kjede som stadig hopper av. Nå var sykkelen i orden, og får jeg bare sove litt de nærmeste nettene skal du ikke se bort i fra at jeg faktisk kan levere et ok løp i Østfold Triathlon om et par dager. Tiden vil vise.

Natta 🙂