Vanlige svømmemyter for triatleter

Bassenget Playitas

NÅ OPPDATERT! Bruker du mye tid med triatleter i basseng har du høyst sannsynlig vært borti noen vanlige svømme»fakta». Triathlon Europe hadde i februar en interessant artikkel om svømmemyter. Jeg har oversatt den og lagt til mine egne erfaringer. Les videre for å lære hvordan du unngår å gå i disse svømmefellene, slik at du faktisk blir bedre til å svømme:

1. Triatleter trenger ikke kunne svømme noe annet enn krål.

Krål er den raskeste og mest effektive svømmearten for de fleste. Derfor er krål mest hensiktsmessig å bruke i triathlonkonkurranser. Men det betyr ikke at du kun skal svømme krål på trening! Selv svømmer jeg mye medley, altså en kombinasjon av alle svømmeartene i rekkefølgen butterfly, rygg, bryst og krål. Dette gjør jeg for å variere belastningen på skuldre og for å trene opp min arbeidskapasitet. Jeg bruker også medley som restitusjonstrening, nettopp fordi det gir mye god variasjon for kroppen.

Foto: Dag Oliver
Foto: Dag Oliver

Jeg svømmer også mye butterfly, for denne svømmearten bygger styrke i overkroppen og gjør meg bedre til å svømme med våtdrakt. Med våtdrakt på blir det tyngre å feste taket og presse armene nedover. Akkurat dette blir jeg sterkere på ved å svømme butterfly. Nå er ikke medley eller butterfly noe en nybegynner innenfor triathlon skal bekymre seg over, men variasjon bør du ha i programmet ditt. Legg i det minste inn brystsvømming slik at du får brukt armer og bein annerledes deler av økta.

Som Triathlon Europe påpeker er det også viktig å kunne flere svømmearter for å kunne veksle når du blir sliten til sjøs. Feks når du trenger å navigere, vaske brillene eller rett og slett hvile litt. Da bør du kunne svømme både rygg og bryst for effektivt hvile mens du stadig kommer deg fremover. Jeg legger meg feks over på rygg hvis jeg må fikse på briller underveis, eller jeg svømmer bryst noen tak hvis navigeringen blir skikkelig vanskelig.

2. Du skal holde pusten under vann.

Hva i all verden? Du skal ikke holde pusten under vann! Ved å holde pusten må du puste både ut og inn over vann, og da blir du stresset og får med deg mindre luft når du puster. En typisk følelse er å gispe etter luft. Istedet skal du puste ut under vann og inn over vann. Pust kontrollert ut når du har ansiktet under vann, så blir det lettere å puste inn over vann.

Dette kan du øve på i badekaret eller på svømmetrening, og jeg øver for tiden med Magnus så han skal lære seg dette. Du skal stå i vannet og bevege deg ned og opp av vannet ved å «sette» deg ned litt og reise deg opp igjen. Pust inn over vann og start utpust med en gang du kommer under vann. Pust rolig ut hele tiden under vann, men med en gang du er over vann skal du puste inn. Fortsett til du føler deg komfortabel med å puste på denne måten. Når du har gjort dette nok ganger og synes det går greit kan du teste det ut mens du svømmer.

Ifølge Alexander B. Skeltved, tidligere toppsvømmer og nå triatlet, bør du ikke puste ut hele tiden mens du har hodet ned i vannet. Dette kan nemlig føre til at du synker og gjøre det vanskeligere, spesielt for de som svømmer langsommere. Hans tips er at du puster raskt ut under vann like før du skal puste inn. Selv puster jeg faktisk ganske jevnt ut under vann, og puster ut både fra nese og munn.

3. Hvis du alltid konkurrerer i våtdrakt, da er det greit å alltid svømme med pullbuoy.

En vanlig misoppfattelse blant triatleter verden over. Dersom du alltid svømmer med pullbuoy mellom beina vil du ikke lære å finne balansen i vannet. Da blir du heller ikke bedre til å svømme! Og hva med den dagen du møter til et triathlon og vanntemperaturen ikke tillater våtdrakt? Det kan nemlig skje!

Lær deg heller å flyte og svømme riktig. Jo, det blir enklere å svømme med pullbuoy, men tyr du til de enkle løsningene på sykkel og løp? Er ikke poenget å bli bedre, raskere og sterkere i vannet? Da må du kvitte deg med flyteelementet og heller øve på flytedrills, linjedrills og god gammeldags «vanlig» svømming uten hjelpemidler.

Nå kan pullbuoy selvsagt brukes for å øke styrken i vannet, og da kan den være et nyttig hjelpemiddel. Selv har jeg ikke svømt med pullbuoy siden jeg drev svømming aktivt for mange år siden. Men det hender at jeg anbefaler bruk av pullbuoy for å rette opp syklende beinspark i vannet, eller til de som ikke klarer å koble ut beina når de svømmer.

4. Triatleter trenger ikke å svømme beinspark.

Beinsparket er ifølge Triathlon Europe viktig for å starte rotasjonen og for å balansere kroppen i vannet. Uten et godt beinspark vil du miste linje og fart. Du vil også slite med å rotere nok til å svømme effektivt. Triatleter bør øve på beinspark på lav frekvens for å skape en sterk rotasjon og et mer effektivt armtak. Ifølge Skeltved er det ikke beina, men en sterk kjernemuskulatur som skal starte rotasjonen. Han mener at beinspark ikke er avgjørende, men at man bør forsøke å lære seg å svømme to-takt, et beinspark per armtak. Det innebærer å prøve og treffe timingen på beinsparket slik at det gir maksimalt utbytte i forhold til fremdrift. Altså når du har minst motstand (supermann eller gliposisjonen). Dette skal gjøres diagonalt ved at du sparker venstre fot akkurat samtidig som du setter i høyre arm, og motsatt. Jobb jevnt og rolig slik at du hele tiden holder rytmen og fokus.

5.  Det er effektivt og smart bruk av treningstid å svømme lange serier eller hele økter i ett.

Er du ikke svømmer fra starten av bør du fokusere på teknikk og fart fremfor lengde. Ved å svømme kontinuerlig eller i lange serier kaster du faktisk bort treningstiden din. Selv svømmer jeg bare kontinuerlig når jeg har restitusjonsøkter, og da gjerne 3-4000 meter i ett. Eneste fokus da er å svømme avslappet og fremme blodgjennomstrømming og restitusjon. Ellers holder jeg høy fart, korte pauser og gjerne progressive kortere serier for å trene på konkurransefart og gode avslutninger. Følg meg på Facebook, der legger jeg stadig ut mine svømmeprogram.

6. Det er bare konkurransesvømmere som trenger å puste på begge sider.

Å puste på begge sider er faktisk MER viktig for triatleter enn for bassengsvømmere – spesielt i open water. Vær og vind gjør at du må kunne puste til begge sider, for det er jo ganske kjedelig å bare puste til en side hvis bølgene slår inn akkurat der? Eller hva med navigering og sollys feks? Lær deg å puste bilateralt først som sist, og legg det gjerne inn som egen drills på hver økt til det sitter. Øv på å svømme lengder der du puster hvert 3, 5 og 7 tak.

Har du noen svømmemyter du lurer på om er feil eller fakta? Eller har du andre svømmespørsmål? Legg dem gjerne inn som kommentar, så skal jeg svare etter beste evne.

Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s