Oppsummering fra Playitas

Etter to uker på leir er det på tide med en oppsummering. Den første tanken som slår meg er at dette har vært en av de beste treningsleirene jeg har vært på, og det begynner å bli noen!. Jeg har aldri vært på en mer positiv, inspirerende og motiverende treningsleir noensinne – og mye av æren går til utøverne på det norske juniorlandslaget og svenskene fra Motala Rikstriathlongymnasium. En stor takk rettes også til ledergruppa med Arild Tveiten, Espen Laaveg, Joachim Willén og Alexander B. Skeltved – dere gjorde en god jobb med å holde humøret oppe, enten man var 15 eller snart 40.

Her er hele gjengen samlet til gruppefoto siste dagen på trening. Det lyser treningsvilje og glede lang vei, for en super gjeng å være på tur med!
Her er hele gjengen samlet til gruppefoto siste dagen på trening. Det lyser treningsvilje og glede lang vei, for en super gjeng å være på tur med! Foto: Joachim Willen

Mye og variert trening. Denne gangen har treningsvariasjonen vært større enn på andre triathlonleire jeg har vært på. Vi har syklet mye mindre, svømt mye mer og løpt mer enn jeg har vært med på tidligere. Vi har vært flinke med basistrening og bruk av foamroll. Kroppen har absorbert treningen på en helt annen måte enn før. Noe av grunnen er selvfølgelig at jeg har trent mer enn på lenge de siste månedene. Takket være en bra buffet har jeg fått spist veldig godt. Kroppen var klar og jeg har gitt den nok med bensin underveis til å holde det gående. Men mye av årsaken til den positive opplevelsen ligger i at vi har vært en utrolig bra gjeng på tur. Selv om jeg ikke kjente mange fra før, ble vi raskt en positiv og trygg gruppe som alle bidro til å gjennomføre treningene med best mulig humør og innsats. Fokus var på å støtte, motivere og dra hverandre gjennom når vi hadde tunge dager (og det hadde vi alle sammen).

Slik ser fruktutvalget til frokosten ut. Ingen problemer å få i seg nok frukt og grønt her!
Slik ser fruktutvalget til frokosten ut. Ingen problemer å få i seg nok frukt og grønt her!
Playitas er et knallbra sted  feriere og trene, men husk badehette om du skal i bassenget. Gutta ble stoppet et par ganger fordi de svømte uten. Her er det MED som gjelder, eller så er du ute av bassenget.
Playitas er et knallbra sted feriere og trene, men husk badehette om du skal i bassenget. Gutta ble stoppet et par ganger fordi de svømte uten. Her er det MED som gjelder, eller så er du ute av bassenget.

Treningsiver og råskap. Å reise på leir med juniorer var jeg faktisk litt skeptisk til, jeg husker så altfor godt intriger og mas fra utallige svømmeleire i mine yngre dager. Men de norske (og svenske) juniorene har få divanykker og er usedvanlig hyggelige å være sammen med. De trener hardt, de trener mye, de spiser masse og de er utrolig målbevisste. Jeg gleder meg til å se hva de får til i fremtiden! Deres treningsiver og råskap smittet over på oss seniorer som var med, samtidig som jeg tror og håper at de fikk litt av vår ro og treningserfaring tilbake. For der juniorene gjerne konkurrerte seg gjennom hver økt (selv de rolige passene), var vi seniorer mer måteholdne og lyttet til kroppen. Vi er ikke flaue for å ligge bakerst i feltet på en rolig dag. Vi vet jo hva som skjer hvis kroppen presses for hardt dag ut og dag inn, og sykdom og skader har vi rett og slett ikke tid til lenger.  Vi lærte nok alle noe og sammen kom vi oss gjennom en hel haug med treningstimer og kvalitet.

Her er det Susanne Sekkesæter, Lotte MIller og jeg som har klatret opp en laaang bakke før Betancuria.
Her er det Susanne Sekkesæter, Lotte MIller og jeg som har klatret opp en laaang bakke før Betancuria.

En stor fordel med å være så mange på leir som vi var (20 utøvere), var at alle hadde noen å trene med, uansett idrett, fart og dagsform. Det ga en stor boost for min motivasjon alltid å ha noen på eget nivå eller høyere å trene med, og vi kunne variere på gruppene ettersom formen endret seg. Her var det ingen nedlatende ord til de som hadde en dårlig dag, men heller et klapp på skuldra og et blikk som viste at «det blir helt sikkert bedre i morgen, bare vent. Kult at du er med på trening uansett!».

Når mange utøvere reiser sammen er det alltid noen å trene med. Sykkelbeina mine var ikke noe tess denne gangen, og da var det godt å legge seg bakerst uten å stresse med å holde følge.
Når mange utøvere reiser sammen er det alltid noen å trene med. Sykkelbeina mine var ikke noe tess denne gangen, og da var det godt å legge seg bakerst uten å stresse med å holde følge.

Før avreise var jeg spent på treningsopplegget, for det så veldig mye og veldig hardt ut – på papiret. Arild hadde imidlertid forsikret meg om at det var viktig og riktig å lytte til kroppen underveis. Det viste seg raskt at det som sto på papiret ble endret i praksis ettersom hvordan gruppen og individene tok til seg trening. Det var stor takhøyde og forståelse for at vi alle reagerer forskjellig. Jeg synes jeg fikk helt maks ut av opplegget, selv om jeg hadde et par roligere dager innlagt etter ordre fra Hans.

Jeg er også veldig glad for at jeg fikk med meg alle svømmetreningene. 56.000 svømte meter ble totalen, slett ikke verst på langbane. Svømmetreningen var også en stor motivasjonsfaktor, for her hang jeg fint med, det var godt humør, en dyktig trener på kanten og dessuten ble brunfargen dypere for hver gang vi hoppet uti. At kroppen kjentes bedre ut etter hver tur i bassenget var ren bonus, men jeg er ganske sikker på at de mange, rolige svømmeøktene bidro til at jeg tålte mer av den andre treningen vi gjorde.

Så godt er det å bli ferdig med 7200 meter på langbane. Tusen takk til Susanne som var en herlig positiv jente hver dag i bassenget.
Så godt er det å bli ferdig med 7200 meter på langbane. Tusen takk til Susanne som var en herlig positiv jente hver dag i bassenget.

Om to uker skal juniorlandslaget igjen ut på tur, denne gangen til Torremolinos på det spanske fastlandet. Jeg fikk tilbud om å bli med, og skulle gjerne reist for selv om livet på leir er slitsomt så gir det meg så utrolig mye av treningsglede og motivasjon. Denne gangen blir jeg hjemme, for arbeidsgiver og familie setter pris på å ha meg hjemme iblant. Jeg er uansett privilegert som får lov av dem til å bli med på noen slike uker i året og gleder meg stort til neste anledning byr seg!

Treningstotalen for leiren ble for meg:

SVØM: 56.000 meter fordelt på 18,5 time og 14 økter.

SYKKEL: 501 km fordelt på 20 timer og ti økter.

LØP: 91,2 km fordelt på 8,25 time og ni økter.

BASIS/FOAMROLL/STYRKE: 9,5 time.

SYKKELTEKNIKK: 1,5 time.

TOTALT: I overkant av 57 timer.

På stranden i Playitas

Ingen tvil om at alle ga alt på basistreningene før bassengøktene. Moro var det også!
Ingen tvil om at alle ga alt på basistreningene før bassengøktene. Moro var det også!
Strandvolleyballturnering ble det tid til når vi hadde noen timer fri på ettermiddagen.
Strandvolleyballturnering ble det tid til når vi hadde noen timer fri på ettermiddagen.

Klar for open water

Sånn ser føttene mine ut etter en løpetur i ørkenen rundt Playitas. Godt å løpe på mykt grusunderlag, men du  kan jo gjette hvordan Zoot skoene ser ut?
Sånn ser føttene mine ut etter en løpetur i ørkenen rundt Playitas. Godt å løpe på mykt grusunderlag, men du kan jo gjette hvordan Zoot skoene ser ut?
Jepp, slik. Ganske skitne, men for noen sko :-) 91,5 kilometer løpt uten vondter noen plasser. Kun et lite gnagsår etter Lighthouse Triahtlon, men da løp jeg uten sokker.
Jepp, slik. Ganske skitne, men for noen sko 🙂 91,5 kilometer løpt uten vondter noen plasser. Kun et lite gnagsår etter Lighthouse Triahtlon, men da løp jeg uten sokker.

 

Fullfart Lingsom

Full fart på alle fronter.

En kommentar om “Oppsummering fra Playitas

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s