Det er lett å få mange høydemeter på Tenerife. Problemet er jo bare at jeg må ned igjen også!
Etter en skikkelig god frokost på Sunprime Coral Suites & Spa, satte vi sammen sykler og planla hvordan dagens tre økter skulle gjennomføres. To timer sykkel, 45 min løp og 45 min svøm sto på programmet – i den rekkefølgen. Etter en liten oppdatering av Ving-bloggen, satte vi kursen mot Vilaflor etter tips fra en av leserne der. Siden det er første dagen skulle vi ha en rolig økt, godt plassert i sone 1 for basetrening. Vi visste jo at det skulle gå oppover, men det var veldig til stigning det ble. Det tok ikke lang tid før vi skjønte at denne etappen måtte vi ta i rolig tempo. Det gikk oppover så fort vi kom ut på TF 28 fra Playa las Americas mot Arona. Letteste gir var i bruk så pulsen skulle holde seg lav og beina fine.
Med nesten 1200 høydemeter på 20 km brukte vi 1 time og 45 min opp, og da bestemte vi oss for å ikke ta de siste fire km mot Vilaflor. Trener Hans ville nok ikke vært så happy for at vi syklet dobbelt så lenge som planlagt allerede første dag. Derfor bar det ned igjen samme vei vi kom opp (planen var egentlig å sykle opp til Vilaflor og ned igjen via Granadilla de Abona og San Miguel). Det var her jeg skjønte at ooops, det var nok litt brattere enn jeg hadde trodd! Løypa vår finner du her.
Som kjent er jeg ikke spesielt flink til å kjøre nedover. Men hvor dårlig jeg er ble selv Christian overrasket over i dag. Jeg stivner helt på vei ned og bremser så godt som hele veien, siden kroppen skjelver og rister så hardt at jeg er ganske sikker på at det gir utslag på Richters skala. Christian forsøker å si meg noen velvalgte ord, han forstår ikke helt hvor landet ligger og tror jeg bare er redd for svingene. «Alvorspraten» ender opp med at jeg bremser enda mer, triller nedover i samme fart som oppover og blir kjempesliten i armene. Christian sykler fra meg og jobber seg opp igjen for å sjekke at jeg ikke har kræsjet. Jeg stopper flere ganger og er ganske nære på bare å gå nedover til slutt. Følte meg helt håpløs, for jeg fryser faktisk til is på vei ned bakkene der. Men – jeg kom meg ned til slutt. Heldigvis. Så bar det redd ut på 40 min løpetur. Det var veldig godt å kjenne at kroppen faktisk fungerte likevel, det gjaldt bare å få fast grunn under bena.
Dagen sluttet bra, med en 1500 meter lang svømmetur i havet uten våtdrakt. Vi skulle egentlig svømt i bassenget og hadde ikke med våtdrakt, men siden bassenget hadde stengt da vi kom frem ble det havssvømming i stedet. 23 min og 40 sekunder brukte jeg på 1500 rolige meter. Nå har vi absolutt fortjent middag.
